IKKE MOTSTANDERE: - Som representanter for et stort antall brukere i Norge, vil vi tilbakevise at vi er motstandere av heroinassistert behandling, skriver artikkelforfatterne. Foto: AFP / GETTY IMAGES / John MOORE
IKKE MOTSTANDERE: - Som representanter for et stort antall brukere i Norge, vil vi tilbakevise at vi er motstandere av heroinassistert behandling, skriver artikkelforfatterne. Foto: AFP / GETTY IMAGES / John MOOREVis mer

Debatt: heroinassistert behandling

Uriktig å framstille brukerorganisasjonene som heroin-motstandere

En tendensiøs fremstilling av Klassekampen, preget av slett faktasjekk.

Meninger

Lørdag 1. april slo klassekampen opp «BRUKER-NEI TIL HEROIN» på forsiden med store krigstyper. Det ble hevdet at alle brukerorganisasjonene på rusfeltet, unntatt én (FHN), har kommet til enighet (i et opprop) om at heroinassistert behandling er unødvendig bare vi får flere medikamenter i LAR. Ifølge Klassekampen var organisasjonene «samlet bak kravet» etter et møte på Stortinget.

Dette er ikke korrekt, og det er svært uheldig hvis dette inntrykket får festet seg. Flere av brukerorganisasjonene dementerte påstandene i sosiale medier med én gang. De er for et bedre medikamentutvalg i LAR, men ikke mot heroin. Det ene utelukker ikke det andre; man ser gjerne at det er nettopp de landene med et bredt utvalg i medikamenter; hvor medikamentene også er lettere tilgjengelige enn de ville vært i Norge, som bygger heroinklinikker.

Av de andre som har signert, er det ulike syn; noen er for, noen er nøytrale og noen mener heroinklinikker bør nedprioriteres. Kari Kjønaas Kjos, leder for Helse- og omsorgskomiteen, sa følgende om møtet: «Når det gjelder heroinassistert behandling, er det ulike syn. Det ble godt kommunisert i møtet ...».

Man kan nok diskutere håndteringen av kommunikasjonen i forkant av møtet med Kari Kjønaas Kjos, uansett er det en tendensiøs fremstilling av Klassekampen, preget av slett faktasjekk. Når det attpåtil rapporteres fra flere som var deltagende på møtet at Kjønaas Kjos eksplisitt ble informert om at det var så mange stridigheter rundt spørsmålet om heroinassistert behandling at den aktuelle arbeidsgruppa (som angivelig har kommet frem til et «heroin-nei») ikke vil fokusere på nettopp heroin-spørsmålet i sitt videre arbeid, er det uforståelig hvorfor Klassekampen har valgt en slik vinkling.

Økt medikamentutvalg er, uavhengig av oppstusset rundt Klassekampens misvisende oppslag, svært viktig for oss. Nasjonale retningslinjer stadfester allerede at det skal være brukermedvirkning i valg av medikament, men i praksis er det få medikamenter å velge mellom og ikke tilstrekkelig medvirkning. Suboxone, som er førstevalget i LAR, har alvorlige bivirkninger for mange. Dolcontin er mindre skadelig enn metadon. Noen ønsker det rett og slett for å kunne leve så lenge som mulig, så de kan være tilstede for barnebarna sine. Det er slike individuelle hensyn vi ønsker større respekt for. I tillegg kunne vi ønske oss et system som i mindre grad er preget av kontroll og sanksjoner, med mer tillit til brukerne.

Som representanter for et stort antall brukere i Norge, vil vi tilbakevise at vi er motstandere av heroinassistert behandling. Vi mener heller ikke at heroinassistert behandling er en motsetning til utvidet medikamentutvalg og forbedringer av LAR. Dersom vi imidlertid får et forsterket LAR med bruk av de tilgjengelige medisinene som er på markedet, og en reell opplevd brukermedvirkning i valg av medikamenter, så vil behovet for HAB være mindre, men dette er ikke det samme som at vi som brukere sier «nei til heroin». Vi sier: «ja til et styrket LAR» og det er det Klassekampen burde ha fokusert på i sin sak, for det er der vårt fokus som brukere og organisasjoner ligger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.