Urimelig beskyldning mot Kåre Willoch

Ingress

Meninger

Påstanden om at tidligere statsminister Kåre Willoch har legitimert antisemittisme i Norge, som onsdag ble forfektet av stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp), er urimelig, urettferdig, og i verste fall skadelig. Willoch har i flere tiår vært en skarp kritiker av den aggressive politikken staten Israel fører mot landets palestinske innbyggere. Samme politikk har sterke kritikere innad i Israel og blant jøder av andre nasjonaliteter. Den er erklært folkerettsstridig av israelske menneskerettighetsorganisasjoner og av FN.

At dette legitime og utbredte politiske standpunktet skal medføre et ansvar for at jødehatet vokser i Norge og at norske jøder ønsker å forlate landet, slik Mona Levin mente i Dagsnytt Atten samme dag, er en fordreining og emosjonalisering av debatten så vel som av Willochs standpunkt. Den logiske konsekvensen av Wiborgs og Levins synspunkter er at alle som ikke tier eller samtykker i det israelske statsledere foretar seg, er medskyldige i mistenkeliggjøring av jøder som sådan. Dersom Willoch hadde holdt staten Israels handlinger mot jøder i sin alminnelighet, ville det vært svært kritikkverdig. Men dette har han presisert at han ikke gjør. Antisemittisme er et alvorlig problem i samfunnet. Men når Erlend Wiborg utvider anklagen til å omfatte alle som ikke deler hans egne utenrikspolitiske standpunkter, utvanner han begrepet i den grad at den blir vanskelig å ta seriøst.

Willochs kritikere ynder å trekke fram et sitat fra 2008, der han sa at president Obama kunne mangle troverdighet som mekler i Midtøsten fordi hans stabssjef Rahm Emanuel tidligere hadde meldt seg som frivillig i Israels hær. Uttalelsen, som Willoch for lengst har gitt de nødvendige nyanser, er en deskriptiv snarere enn en normativ beskrivelse av mulige snubletråder i Obamas fredsinitiativ. En vurdering av hvorvidt et slik initiativ vil lykkes, bør være uproblematisk.

Etter terroren Paris og København er det ikke rart norske jøder føler seg utrygge. Samfunnets ansvar for å beskytte denne minoriteten og bekjempe antisemittisme, er udiskutabelt. For at dette skal skje, må debatten være presis og saklig, og de som oppriktig nærer motforestillinger mot jøder som gruppe må lokaliseres og konfronteres med sine holdninger. Utspill som Erlend Wiborgs gjør dette vanskeligere, ikke lettere.