TEORIER: Avisen Ny Tid publiserte i forrige utgave en artikkel som stilte spørsmål ved terrorangrepet 11. september 2001. Foto: Seth McAllister / AFP PHOTO / NTB scanpix
TEORIER: Avisen Ny Tid publiserte i forrige utgave en artikkel som stilte spørsmål ved terrorangrepet 11. september 2001. Foto: Seth McAllister / AFP PHOTO / NTB scanpixVis mer

Ny Tid:

Urimelig kritikk

Nå er plutselig en del forfattere så sikre på sine ting, at de er villige å prøve å senke en kritisk avis som Ny Tid.

Meninger

Halvor Finess Tretvoll og Stian Bromark har den 16. september irritert seg over den seineste utgaven av Ny Tid. De snakker om «konspirasjonsteori», hvilket jeg ble litt forbauset over etter den kritikk jeg skrev om begrepet «konspirasjonsteori» i det samme avis.

De to forfatterne vender seg mot min kritikk og henviser til redaktøren Truls Lie som sier: «Nå angripes du “for ‘usannheter’ om du forfekter noe som ikke helt ut kan dokumenteres”». Og de to forfatterne fortsetter å skrive at avisa har aldri tidligere «vendt ryggen til idealet om folkeopplysning og kravet om at sakene skal være grundig dokumentert eller argumentert for.»

Det er ikke dette saken handler om. Det er klart saker skal være dokumentert så grundig som mulig. Men jeg nevnte i min Ny Tid artikkel at min gamle historieprofessor mente at man ikke burde skrive om noe etter den andre verdenskrig, fordi de vesentlige dokumentene ikke er nedgradert ennå.

I Sverige er det normalt at strengt hemmelige dokumenter blir nedgradert etter 70 år. Mye kan naturligvis bli holdt hemmelig enda lenger.

På tross av at vi ikke har disse dokumentene mener vi at vi må kunne skrive om ting som har hendt etter den andre verdenskrig.

Det var det jeg skrev, og det betyr at mange ting, og mange ganger de viktigste tingene, «ikke helt ut kan dokumenteres».

Jeg skrev også om at ansvarlige på italiensk side hadde fortalt i en rettssak at amerikanerne hadde vært ansvarlige for terrorisme i Italia på 60-tallet. Man skulle kunne legge til de øverste ansvarlige på amerikansk militær side ved den samme tid hadde argumentert i interne dokumenter for å anvende terrorisme via en bombekampanje i amerikanske byer for å legitimere en krig mot Cuba. Men dette ble stoppet av president John F. Kennedy.

På midten av 80-tallet søkte britiske og amerikanske representanter å overbevise den relevante NATO-komité om at all terrorisme ble styrt fra Moskva. Dette ble stoppet, ikke minst på grunn av en innsats fra en mindre stat i NATO, som hevdet at det ikke fantes dekning for slike utsagn. Blant annet hadde det blitt sagt at IRA ble finansiert «fra den andre siden av Atlanterhavet.»

De samme personene som tidligere hadde hevdet at all terrorisme er «statsstyrt terrorisme», hevder i dag at alt snakk om statsstyrt terrorisme heller er «konspirasjonsteori». Det kan være klokt å ta et steg til side for å se på hva som faktisk har hendt. Historisk sett har det ene vært like så vanlig som det andre. Men slik kan man tydeligvis ikke snakke lenger. Det merkelige er at akademiske kvalifikasjoner, eller innholdsmessige argumenter, ikke lenger synes å tillegges noen betydning. Man vrangleser og benytter overskrifter.

Jeg har studert disse spørsmålene i mer enn 30 år. Jeg tok min doktorgrad om sikkerhetspolitikk på 80-tallet. Jeg har hatt mine bøker på pensum i flere land, også på universitetet i Oxford og på Naval War College. Jeg vet etterpå at det har vært svakheter i disse bøkene. Men nå er plutselig en del forfattere så sikre på sine ting, etter å ha studert dem i et år eller to, at de er villige å prøve å senke en kritisk avis som Ny Tid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook