Urimelige beskyldninger

POLSKE HÅNDVERKERE: I et innlegg i Dagbladet 22. september hevder representanter fra Oslo Bygningsarbeiderforening at NHO arbeider aktivt mot et seriøst arbeidsliv og utgjør den alvorligste trusselen mot arbeidsinnvandrere i Norge. Disse beskyldningene faller på sin egen urimelighet.

NHO ønsker et seriøst arbeidsliv. Hele ideen med at bedriftene har gått sammen og dannet NHO er å bruke organisasjonen som redskap for å sikre ordnede rammer for å håndtere lønns- og arbeidsvilkår overfor myndigheter og øvrige parter i arbeidslivet. Bransjene i NHO-fellesskapet arbeider målrettet med å fremme seriøsitet i tett samarbeid med bl.a. LO-forbund.

Vi aksepterer ikke at bedrifter som ansetter utenlandske arbeidstakere ikke tilbyr ryddige og ordentlige arbeidsforhold. Uverdige lønns- og arbeidsforhold er verken godt for et samfunn, deres arbeidstakere eller for virksomhetene. Det vil undergrave arbeidstakernes rettigheter og føre til illojal konkurranse. Arbeidslivet skal bygge på tillit, og utnytting skal ikke skje. Det er også EU opptatt av. Allerede i 1996 vedtok EU-kommisjonen et eget direktiv om utsendte arbeidstakere. Direktivet har som formål å sikre arbeidstakernes rettigheter, samt å fremme rettferdig konkurranse mellom virksomhetene. Gjennom direktivet har kommisjonen ønsket å legge til rette for fri bevegelighet av tjenester. Den frie bevegeligheten av tjenester må likevel balanseres opp mot behovet for å sikre arbeidstakernes rettigheter og lojal konkurranse. Direktivet er innført i norsk rett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En seriøs debatt om vilkårene for utenlandske arbeidstakere i Norge krever derfor en viss ryddighet og evne til å sortere problemstillingene. For det første er det nødvendig å avklare skillet mellom det å ansette utenlandske arbeidstakere og det å bruke tjenesteimport. Flyten av tjenester mellom land er en vesentlig del av det europeiske fellesskap som vi er tilsluttet gjennom EØS-avtalen. Dette fremmer arbeidsdeling og skaper vekst, ikke minst i de nye medlemslandene. NHO har samme analyse som den regjeringen bygger på i sin stortingsmelding om arbeidsinnvandring: Det er arbeidsdeltakelse som er målet og gevinsten for det norske samfunnet, ikke innvandringen i seg selv. Derfor mener vi at det er fornuftig at midlertidige og konjunkturbestemte behov, for eksempel i byggenæringen og verftsindustrien, løses gjennom midlertidig tjenesteimport. Den som er imot tjenesteimport må i så fall ta konsekvensen av sitt standpunkt og gå inn for at Norge skal si opp EØS-avtalen.

For det andre er det nødvendig å skille mellom det å beskytte utenlandske arbeidstakere og det å beskytte seg selv mot konkurranse.

Begrepet «sosial dumping» brukes for å definere alle lønns- og arbeidsvilkår som ikke er på tilsvarende nivå som nasjonale tariffavtaler som useriøst. Ikke en gang de arbeidsvilkår som er gitt av den lovgivende forsamling er tilstrekkelige. Det er nasjonal tariffavtale som gjelder! Ved å legge disse vilkårene til grunn kan det synes som om fagforeningene mener at selv Stortinget kan beskyldes for å drive sosial dumping når de vedtar 40 timers uke selv om det i tariffavtalene er avtalt at arbeidstiden skal være på 37,5 timer.I tre dommer den siste tiden har EF-domstolen bidratt til å avklare grensene mellom beskyttelse av utenlandske arbeidstakere og det å verne seg selv mot konkurranse. Det er verken rettmessig eller solidarisk å iverksette tiltak i den hensikt å hindre gjennomføringen av det indre marked.Selv ikke for Norge er det mulig å beskytte seg mot verden. Kan hende er det derfor viktig å tenke gjennom at vi sammen må gjøre et krafttak for å være konkurransedyktig. I motsatt fall vil vi oppleve at stadig mer produksjon flyttes ut av landet.