DEBATT

Debatt: Cannabis

Urinprøvetaking av unge cannabisbrukere setter dem i dødsrisiko

Det er svært bekymringsfullt om ungdommer eksperimenterer med syntetisk cannabis for «å lure» testene.

NYE STOFFER: Urinprøvetakingen kan få ungdom til å gå fra det mindre risikofylte cannabis og over til mer risikable rusmidler for å «lure» testene, skriver artikkelforfatteren. Foto: Mark Blinch / Reuters / NTB Scanpix
NYE STOFFER: Urinprøvetakingen kan få ungdom til å gå fra det mindre risikofylte cannabis og over til mer risikable rusmidler for å «lure» testene, skriver artikkelforfatteren. Foto: Mark Blinch / Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi kan alle samles om en intensjon om totalavhold for unge under 18 år, men å ta urinprøver for å hindre bruk av det mildere rusmiddelet cannabis er en risikosport tatt på unge menneskers vegne. Det er en risiko vi ikke bør utsette dem for.

Unge i Bergen kan i dag velge hjelpeprogrammet Tidlig ute, et samarbeid mellom Hordaland politidistrikt, Bergen kommune og Helse Bergen. Hjelpeprogrammet er et alternativ til straffeforfølgelse, om de pågripes for befatning med cannabis eller andre illegale stoffer. Liknende hjelpeprogrammer er implementert også i andre deler av landet. Tidlig Ute tilbyr oppfølging og kan være bra et hjelpetiltak for unge i vei med å utvikle et problematisk forhold til rusmidler, men dessverre er også urinprøver en del av programmet.

Metoden med urinprøvetaking for å kontrollere de unges rusmiddelinntak kan sies å være en risikosport, når metoden ikke tar hensyn til den ungdommelige ruseksperimenteringstrang i møte med et svart milliardmarked, som stadig tilpasser seg forbudene ved å tilby rusmidler som ikke setter spor etter seg i urinen.

Når det gjelder unge under 26 år anses urinprøvetaking å være en mer human metode enn straffeforfølgelse, fordi den unge ikke blir utsatt for repressive tiltak som bøter, utsettelse eller inndragning av førerkort, problemer med visumsøknader og begrensninger i yrkesvalg. «Å få prikk på rullebladet» reduserer altså muligheter gjennom resten av livet for den unge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer