DIKT OG BILDER: Asbjørn Aarnes har i snart 70 år vært en ivrig formidler av alt han tror på innen poesi og filosofi. Sammen med billedkunstneren Kåre Tveter har han lagd boka 52 dikt    Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet
DIKT OG BILDER: Asbjørn Aarnes har i snart 70 år vært en ivrig formidler av alt han tror på innen poesi og filosofi. Sammen med billedkunstneren Kåre Tveter har han lagd boka 52 dikt Foto: Hans Arne Vedlog/DagbladetVis mer

Urkraft i norsk åndsliv velger sine favoritt-dikt

Aasbjørn Aarnes (89) er stadig i full sving.

I sin tid begynte jeg å studere fransk. Det ble raskt for mye grammatikk og for mange vestkantfrøkner. Jeg byttet fakultet, hoppet til idéhistorie og så meg aldri tilbake. Bortsett fra at jeg fortsatte å følge forelesninger i fransk litteraturhistorie.

De ble holdt av Asbjørn Aarnes, en forunderlig mann med en særegen, høy stemme som loste sine studenter gjennom pensum og vel så det. En flott type, spekket med kunnskap, men også med en særegen utstråling: underholdende og vittig (uten å trekke på smilebåndet).

Han elsket sitt fag; særlig poesien omfavnet han med kjærlige hender. Det har han sannelig fortsatt med.

Neste år fyller denne mannen nitti år. Han er professor emeritus, som det heter når man ikke lenger praktiserer. Han er sønn av en tømmermester på Nordmøre, noe som slår igjennom i hans ellers ubestemmelige og høylytte tonefall.

Fra han begynte på Universitetet i Oslo etter krigen fram til i dag, sprenger hans karriere alle rammer for omtale. Som forsker, forfatter, redaktør, formidler, først og fremst av poesi og filosofi, og ikke minst som initiativtaker til seminarer, bokserier, antologier og festskrift.

Stadig i bevegelse. Etter sin flotte bok om lyrikeren Olav Nygard i 2004 skiftet den svorne riksmålsmannen skriftspråk og skrev bøkene «Råka av røyndom» (2006) og «Troll i ord» (2009) på nynorsk. Så seint som i 2008 yppet han til strid mot Profil-generasjonen, som han mente urettmessig hadde tatt eierskap i Olav H. Hauge.

Nå kommer han med en ny bok, «52 norske dikt ... forutan dågklar visse», bygd på en serie i «Dag og Tid». Boka er gjennomstrømmet av de vakre akvarellene til Aarnes' nære venn, billedkunstneren Kåre Tveter, som dessverre døde tidligere i år, rett før boka kom ut.

Boka preges av Aarnes' informative, ydmyke og poengterte kommentarer til diktene, som peker på bokas tittel; diktene må ikke tolkes i hjel, de er «utan dågklar visse». Hvorfor skriver Aarnes nynorsk? Han sier selv i forordet:

«Når eg les dei største avisene våre, og høyrar forelsningar ved universitet og høgskule, har eg ei kjensle av at norskdomen - den norske kulturen og språket - er på veg ut or landet.»

Foruten Aarnes og Tveter er felles åndsfrende, lyrikeren Emil Boyson (1897-1979) sterkt til stede. Av alle de lærde folk Aarnes har jobbet med i inn- og utland, var Boyson den aller nærmeste. En rekke av diktene stammer fra samarbeidet med Boyson om boka «Norsk Poesi fra Henrik Wergeland til Nordahl Grieg» (1961).

Men flere poeter er kommet til, om ikke akkurat fra Profil-generasjonen. Heller ikke navn som Tor Ulven, Øyvind Berg eller Øyvind Rimbereid er å finne når Aarnes velger. Boka gjenspeiler hans sans både for sonetteformen og for søkende diktere, iblant med en kristen holdning. Det fins også overraskelser som ingen har vondt av, både fra nyere og eldre tid.

At den unge og svært lovende Synne Lea er med her, er flott. Men først og fremst røper boka en con amore-holdning til poesien, fri for litteraturvitenskapelige vyer. Diktene er presentert av en mann som har levd og fortsatt lever for kraften i det gode diktet.