HOGGESTABBE: Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Foto: AP / NTB / Scanpix
HOGGESTABBE: Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Foto: AP / NTB / ScanpixVis mer

Uro i Det tyske hus

Angela Merkel angripes med kraft fra både venstresida og sine egne.

Kommentar

Det blåser sterke politiske vinder i Tyskland. For forbundskansler Angela Merkel blåser det nordavind fra alle kanter. Fra venstre blåser det kraftigst etter at Martin Schulz i slutten av januar ble det sosialdemokratiske partiet, SPDs, kandidat til jobben som forbundskansler etter valget i september.

Valget av Schulz, som også ble partileder, har gitt SPD vind under vingene, og ørnen blant de politiske partiene i Europa flyr høyt på meningsmålingene, og puster Merkels CDU i nakken. Det er ikke lenger grunn til å ta det for gitt at Tysklands forbundskansler skal fortsette å hete Angela Merkel.

Tallenes tale er altså at SPD har økt sin oppslutning fra bare så vidt over 20 prosent, til nesten 30, etter at Schultz ble partiets kanslerkandidat. På en måling får partiet en oppslutning på 31 prosent og er større enn CDU, som bare får 30 prosent. Men på et gjennomsnitt på de siste målingene er CDU fire, fem prosent større enn SPD.

Før Schulz ble kanslerkandidat var avstanden mellom de to ledende partiene 15 prosent. Hvis det hadde vært direkte valg mellom Merkel og Schulz, og ikke gjennom partiene de representerer, viser meningsmålinger at Schulz hadde slått Merkel med 16 prosent. Merkel sliter.

Martin Schulz har kommet som en vind, og snakker ikke lenger om hvis han blir forbundskansler, men når han blir det. Han har erobret det politiske initiativet med en selvsikkerhet og et direkte språk som ser ut til å gå rett hjem hos velgerne. Schulz styrke ser ut til å være at han kommer utenfra, etter mer enn 20 år som medlem, de siste åra som president, i EU-parlamentet. I Tyskland kommer altså den politiske fornyelsen fra Brussel, en motsatt bevegelse av den som skjer i mange andre land i EU.

Men Merkel må ikke bare tåle nordavind fra venstre. Den kommer også fra høyre. Det relativt nye partiet på ytre høyre, Alternativ for Tyskland, AfP, har vokst seg sterkt på de nesten en million flyktningene som kom til Tyskland da Merkel åpnet grensene for dem høsten 2015.

Men like alvorlig er presset fra CDUs søsterparti i Bayern, CSU. CSU-leder Horst Seehofer forlanger fortsatt at Merkel skal sette en øvre grense for hvor mange asylsøkere Tyskland kan ta imot hvert år. Seehofer forlanger et tak på 200 000, mye færre enn det som kommer nå, men Merkel nekter fortsatt å sette et tak, og sier at flyktningkrisa ikke lar seg regulere av tak.

Flyktningkrisa for halvannet år siden kan komme til å bli Merkels banesår. Fra høyre angripes hun av AfP og CSU, på grunn av hennes åpne holdning til flyktningene. Og SPD tar tilbake velgere som CDU har lånt, når Schulz beskylder Merkel for å ha lånt sosialdemokratenes klær, blant annet når det gjelder flyktningkrisa.

Også når det gjelder det nye fenomenet alle må ta stilling til, Donald Trump, er det uro i kristeligdemokratenes hus. Merkel har vært veldig kritisk, og satt betingelser om sivilisert oppførsel fra Trumps side, for samarbeid, mens Seehofer ikke har tatt avstand fra fenomenet Trump.

Merkel og Schulz har derimot samme oppfatning av fenomenet Trump, nemlig at han er livsfarlig for verden, og spesielt for EU, som de to kanslerkandidatene begge vil gå langt for å redde. Nye aktører og nye konfliktlinjer i tysk politikk gjør at Angela Merkel ikke står så støtt som før i Det tyske hus.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.