Uro og fremmedhet

Fra ei tid da man kunne gjenkjenne at man var fremmed i verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Et par kjører gjennom Frankrike mot Spania i en Porsche, på vei mot en varslet bilulykke. En uanselig statistiker for arkitekter melder seg på en politistasjon, for å tilstå noe.

I Lacarno sliter en apoteker med drømmer om en biskop og sin egen posisjon i byen. Og en ung mann med sin identitet som ensom jøde i Andorra.

Fremmedhet

Sveitseren Max Frisch har skrevet høyst forskjellige romaner, med noen fellestrekk, om identitet, fremmedhet, etiske problemstillinger og politiske spørsmål. I denne vesle boka med fire fortellinger er det ikke helt enkelt å se hva som rører seg inne i tekstene, som er skrevet i et enkelt språk. Ut fra korte observasjoner og beskrivelser følger vi i prosastykket som boka er kalt opp etter, spillet mellom en mann og en kvinne, som har vært elskere, og som nå er i ferd med å bli et par.

I de korte stykkene utpensles en vending for paret mot det triste hverdagslivet, med alle sine små fortredelser og tegn på irritasjon, som er lett å kjenne igjen, men ikke lett å skrive om. Frisch klarer det, siden det gjennom formen blir utelatt så mye fra teksten at den får luftighet og spenn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer