Uro skaper musikken

Kristin Asbjørnsen (34) er en av landets mest spennende vokalister. Uroen som fyller henne, får utløp i musikken - og i havet.

Hun og bandet hennes Dadafon er klar med sitt femte album. Neste uke foreligger «Lost Love Chords», som nok en gang utfordrer sjangere som pop, rock og jazz.

-  Noen sier vi er blitt mer jazza, andre mener vi er mer rocka. Det er morsomt at folk oppfatter oss forskjellig, sier Asbjørnsen.

Utgangspunktet for bandet med boblende afrikanske rytmer er borte. «Lost Love Chords» har et tyngre og mer messende og monotont preg.

Havet gir ro

Dagbladet møter Kristin Asbjørnsen hjemme i hagen, nærmere bestemt på en platting som minner om ei brygge. Under oss skvulper det i saltvann, og sørvesten får håret til å flagre. Hun elsker dette stedet ved Mosseveien utenfor Oslo.

-  Jeg er vokst opp på forskjellige steder i Norge, men alltid ved sjøen eller havet. Å være i nærheten av det, gir ro. Det er noe legende og forsonlig ved havet.

-  Man blir så liten i møtet med havet, og det bærer på enorme naturkrefter. Jeg lever en flyktig tilværelse med mye reising. Derfor har jeg søvnproblemer, men havet har en søvndyssende puls og en beroligende rytme.

Hun er også glad i det åpne landskapet sjøen utenfor stuevinduene gir - og lyset, ikke minst. Mange av låtene på den nye plata er blitt til akkompagnert av bølgene utenfor vinduene.

-  Jeg var ute i robåten min her om dagen og fikk 49 makrell på to timer. Første gang jeg besøkte naboen min, Ketil Bjørnstad, kom jeg svømmende.

Skakkjørt og utslitt

Kristin Asbjørnsen er en sterk og bestemt kvinne, og det må hun være omgitt av menn og en mannsdominert musikkbransje. Hun er krevende, men krever mest av seg selv. Hun er sin skarpeste kritiker. Selv beskriver hun seg som selvstendig og sårbar.

-  Det å lage plate er en smertefull og krevende prosess.

-  Jeg har vanskelig for å slippe ting og kan holde på i dagevis med detaljer. Etter at vi var ferdige med innspillingen på forsommeren, var jeg skakkjørt og utslitt.

Hun forteller at det i skaperprosessen alltid oppstår konflikter, men at bandmedlemmene har en grunnleggende tillit og respekt for hverandre. «Lost Love Chords» er bandets femte album, men det første der bandet får hjelp av en ekstern produsent i et stort og kjent studio.

-  Det blir mye friksjon oss imellom - som i et ekteskap. Derfor fungerte Hans Jørgen Støp (eks Lokomotives, red.anm.) som ekteskapsrådgiver, som kunne se oss litt fra utsiden.

Byttet med Gåte

Det er ikke bare Big Bang-sjef Øystein Greni som bytter ut trommeslagere oftere enn underbukser. Dadafon har også en hyppig turnover av trommiser.

-  Vi har forskjellige trommeslagere på hver plate. Når du skifter mannskap, preger det musikken. Sist byttet vi med Gåte, vi fikk Martin Langlie og de fikk Kenneth Kapstad.

Uro og kontraster er Dadafon i et nøtteskall - både musikalsk og tekstmessig.

Musikken er lavmælt og intim, repetitiv og messende, trassig og melankolsk. Tekstene kretser rundt eksistensielle spørsmål og kjærlighet.

-  Jeg maler med en annen pensel denne gang. Den har en annen energi - rytmene er enklere og tyngre. Tekstene er mindre preget av oppbrudd, avskjed og splittelse. Her er mer et ønske om å bli omfavnet. Jeg samarbeider nært med poeter som Anne Bøe og Tale Næss.

I mai i år ble Bent Hamers film «Factotum» lansert, både her hjemme og under filmfestivalen i Cannes. Filmen om Charles Bukowskis liv fikk gode kritikker. To av beatpoetens tekster ble tonesatt av Asbjørnsen, og bandet ble invitert til Cannes.

Møtet med Charles Bukowski ble viktig for Dadafon.

-  Vi spilte en konsert med spesielt inviterte fra mange land. Jeg tror den kan fungere som en døråpner i Tyskland og Frankrike. Tilbakemeldingene var veldig bra.

ELSKER SALT SJØ: Sjøen utenfor stuevinduet til Kristin Asbjørnsen betyr svært mye for henne. - Jeg har vokst opp ved havet. Det gir meg ro og styrke - og makrell.