SOLOPPGANG:  Om lag 400 hadde kommet seg ut av senga for å høre Jon Balkes Batagraf under den tradisjonelle Break of Day in Molde-konserten klokka sju lørdag morgen. For første gang fant konserten sted på taket av det nye jazz- og teaterhuset Plassen. FOTO: TERJE MOSNES/DAGBLADET
SOLOPPGANG: Om lag 400 hadde kommet seg ut av senga for å høre Jon Balkes Batagraf under den tradisjonelle Break of Day in Molde-konserten klokka sju lørdag morgen. For første gang fant konserten sted på taket av det nye jazz- og teaterhuset Plassen. FOTO: TERJE MOSNES/DAGBLADETVis mer

Uro ved jazzfestens slutt

Publikum sviktet de store konsertene på Moldejazz.

MOLDE (Dagbladet): I dag toner Moldejazz nummer 52 ut, og ting tyder på at sluttakkorden vil klinge med et par dissonerende toner i den durstemte gleden over nok en kunstnerisk vellykket festival.  

DEN store utenomkunstneriske beholdningen av årets festival er naturligvis knyttet til jazz- og teaterhuset Plassen.

Huset har fungert godt og er i ferd med å bli det tyngdepunktet i festivalen som det er tenkt å være.

Nyskapningen åpner en rekke nye muligheter både uten- og innendørs for dem som i de kommende åra skal videreføre landets største og ledende jazzfestival, blant annet for musikk i samspill med bildekunst og teater.

MINDRE oppløftende er det at publikum i uventet stor grad har uteblitt fra de store utendørskonsertene på Romsdalsmuseet. Som i fjor var forhåndssalget til disse økonomisk helt avgjørende «inntjeningsmaskinene» labert, men i motsetning til fjoråret har ikke billettsalget eksplodert i selve festivaluka. I formiddag fikk det festivalledelsen til å varsle røde tall i 2012-resultatet.

Om årsaken ligger i at festivalen har presentert «feil» artister, kaldt og dårlig vær, generell nedgang i interessen for å dra på festival eller hva som helst annet, er det foreløpig ingen som kan gi et  godt svar på. 

Det som derimot synes klart, er at dersom Moldejazz for framtida må gjøre seg mindre avhengig av overskuddene fra store utendørskonserter, vil det måtte medføre betydelige endringer i hele festivalens profil og breddeappell.  

UTPÅ morgensiden søndag begynner nedriggingen av alt som i over ei uke har vært med på å skape liv og røre i en ellers søvnig småby. Da blir det etter hvert tid for ettertanke, både hos slitne arrangører som tross trøbbel underveis har gjennomført en arrangementsmessig nærmest prikkfri festival, og i det moldesamfunnet som omgir jazzfestivalen. 

Ikke minst sistnevnte har en jobb å gjøre.

Det lar seg ikke stikke under en stol at enkelte aktører i Molde gjør sitt beste for å tyne noen ekstra kroner ut av både festivalen og festivalpublikumet, og at eksempelvis forholdet mellom pris og kvalitet på enkelte bevertningssteder er i så stygg ubalanse at det fort kan bli et argument mot å dra på festivalbesøk.

ANSVARET for at Moldejazz skal overleve som en årlig vitamininnsprøytning i både norsk kulturliv og byen Moldes dagligliv hviler således ikke bare på festivalens ledelse. Også byens ledelse, øvrige publikumsfriende aktører og ikke minst de næringsinteressene som vegeterer frisk på jazzfestivalen bør gå en runde om hvorvidt de virkelig ønsker å bidra til at Moldejazz skal fortsette å eksistere som folkefest, eller skrumpe inn til en liten nisjefestival for det mest dedikerte jazzpublikumet.   

HJEMMEBANE: Moldejenta Ane Brun ga en knallkonsert på Romsdalsmuseets utescene torsdag kveld, men selv ikke hun trakk nok publikum til at det samlede billettbudsjettet for de tre konsertene i naturamfiet nås. FOTO: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET
HJEMMEBANE: Moldejenta Ane Brun ga en knallkonsert på Romsdalsmuseets utescene torsdag kveld, men selv ikke hun trakk nok publikum til at det samlede billettbudsjettet for de tre konsertene i naturamfiet nås. FOTO: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET Vis mer