Urolig kulturkrasj

Oslo Nye Teaters «Elektra» er anspent og oppjaget teater.

TEATER: Pia Tjelta har stykkets tittelrolle og tilbringer mesteparten av sin scenetid flakkende rundt, rask til beins og med fortvilte øyne. Innimellom synger hun. Alltid er hun urolig, i opprør, og med et savn etter sin døde far.

Oppsetningens form lar verken henne eller motspillerne utvikle seg gjennom stykket. De jager og jages. De fortviler, men de har ikke tid til å tvile.

I Sofokles? klassiske tragedie «Elektra» har dronning Klytaimnestra og hennes elsker Aigisthos drept Klytaimnestras ektemann, kong Agamemnon. Også sønnen Orestes skulle drepes, men datteren Elektra reddet livet hans gjennom å sende ham bort. Mange år etter kommer Orestes tilbake, for å hevne drapet på sin far, og Elektra hjelper ham.

I Petter Rosenlunds nyskrevne «Elektra» er Klytaimnestra norsk og bærer navnet Kari-Anne (Svensen), Aigisthos heter Abdullah (Khan) og Agamemnon heter Anwar (Qureshi), begge fra Pakistan.

Vil drepe sin mor


Anwar er nylig død, angivelig drept av en narkoman som forsøkte å rane grønnsakbutikken hans. Elektra (Tjelta) mistenker moren og stefaren for å stå bak. Hun fantaserer om selv å drepe sin mor og sin stefar, men ender med å egge sin bror Omran (Hussain) til å gjøre det.

Bifigurene er mange (flere og mer aktive enn hos Sofokles), og handlingen bærer preg av at man har forsøkt å presse inn så mange norsk-pakistanske perspektiver som mulig: rasisme, homofili, frykt for tvangsekteskap, konflikt mellom norske og pakistanske familiestrukturer, norske og pakistanske klær, samt en amatøretterforskning av Anwars død som styrker Elektras mistanker, uten at noe bevises.

Klisjéliste


Bare ett tema utforskes grundig. Blodhevnen (noen vil kalle det æresdrap) er beholdt som det sentrale motivet.

Konfliktlinjene går ikke alltid der man skulle tro de går - noe som vel er ment som en nyansering, for å vise at livet mellom to kulturer ikke er likt for alle, men som i realiteten bare understreker forsøket på å krysse av flest mulige punkter på en innvandringspolitisk problem- og klisjéliste. Det er som om man vil gape over en hel buffet i løpet av en munnfull. Man rekker ikke å kjenne smaken av noe, men man risikerer å få kjeven ut av ledd.

JAGET ELEKTRA: Pia Tjelta jager og jages, i tittelrollen i en overflatisk «Elektra». Foto: Marit Anna Evanger/Oslo Nye
JAGET ELEKTRA: Pia Tjelta jager og jages, i tittelrollen i en overflatisk «Elektra». Foto: Marit Anna Evanger/Oslo Nye Vis mer