HAR SKAPT DEBATT: En kronikk fra Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani har skapt debatt. I innlegget skriver han blant annet at «det vi driver med i dag er, brutalt sagt, å ta maten ut av munnen på barn i flyktningleirer for å fø på norske asyladvokater». Foto: Nina Hansen
HAR SKAPT DEBATT: En kronikk fra Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani har skapt debatt. I innlegget skriver han blant annet at «det vi driver med i dag er, brutalt sagt, å ta maten ut av munnen på barn i flyktningleirer for å fø på norske asyladvokater». Foto: Nina HansenVis mer

Innvandringspolitikk:

Urovekkende påstander fra Arbeiderpartiet

Jeg registrerer med uro på hvilket nivå Arbeiderpartiet nå velger å føre debatten. Masud Gharahkhani sier partiet «vil samle, ikke splitte», men gjør det motsatte.

Meninger

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson, Masud Gharahkhani, presenterer i Dagbladet 14. april en rekke misvisende og urovekkende påstander om flyktninger og norsk innvandringspolitikk.

Han hevder Flyktningkonvensjonen ikke omhandler «tilfeldig ofre for krig og konflikt». Men konvensjonen omhandler mennesker som har velbegrunnet frykt for forfølgelse. Og poenget er at dette er virkeligheten for svært mange i en krigssituasjon.

I 2017 fikk 99 prosent av syrerne som Utlendingsdirektoratet (UDI) vurderte innvilget flyktningstatus. Det er urovekkende om Norges største parti tar til orde for en langt strengere norsk vurdering.

Gharahkhani mener vi i innvandringspolitikken har gått fra «den ene mediedrevne krisen etter den andre. Menneskeskjebner har blitt avgjort ut fra dreieboken til et tilfeldig pr-byrå».

Den forverrede flyktningsituasjonen globalt, at vi i Norge fikk den tettere på oss i 2015 og den påfølgende norske asyldebatten kan ikke med rimelighet kalles mediedrevet.

Fakta er at antallet mennesker på flukt globalt har økt dramatisk i løpet av de siste årene – krisene har vært høyst reelle for dem som er rammet.

Gharahkhani ønsker norsk alenegang i spørsmålet om hvilke transittland som er trygge for flyktninger. FNs høykommissær for flyktninger har som mandat å vurdere dette, men nevnes ikke.

Han velger derved å sette norsk praksis for multilateral støtte og europeisk samarbeid i flyktningpolitikken til side, til fordel for en ny og særegen norsk politikk, stikk i strid med vår utenrikspolitiske tradisjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han vil ha «raus politikk i nærområdene og et visst inntak av kvoteflyktninger, på bekostning av asylinnvandring».

Vi har allerede rekordlav asylinnvandring. I sitt alternative statsbudsjett for 2018, reduserte Arbeiderpartiet antall kvoteflyktninger med 1000 sammenlignet med 2017, og økte hjelpen til nærområdene med snaue 300 millioner kroner, tross mange milliarder spart på kostnader til flyktninger i Norge.

Vi håper partiet hever ambisjonsnivået i revidert nasjonalbudsjett.

Gharahkhani vil ikke at Norge «skal være territorium for adskilte parallellsamfunn» og bruker dette som argument for å begrense asylretten. Dette er en mistenkeliggjøring av flyktninger – som er en svært sammensatt gruppe – og en påstand integreringsdebatten kan være foruten.

Han sier partiet «vil samle, ikke splitte». Her gjør han det motsatte.

Legitimitet i debatten med land i flyktningenes nærområder om å huse enda flere, krever at vi også tar imot en rimelig andel beskyttelsestrengende hos oss.

Gharahkhani mener dagens flyktningpolitikk er «å ta maten ut av munnen på barn i flyktningleirer for å fø på norske asyladvokater».

Jeg registrerer med uro på hvilket nivå Arbeiderpartiet nå velger å føre debatten.