BOLIGBOBLE ELLER OVEROPPHETET: IMF beregner at det norske boligmarkedet er 40 prosent overpriset. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BOLIGBOBLE ELLER OVEROPPHETET: IMF beregner at det norske boligmarkedet er 40 prosent overpriset. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Urovekkende utvikling

Bolig må beskattes hardere om vi skal få bukt med den faretruende prisstigningen i boligmarkedet.

Meninger

Du trenger ikke følge godt med for å se at det er noen urovekkende tendenser i det norske boligmarkedet. Vi har bak oss 25 år med enorm prisstigning. Likevel er prisutviklingen større enn på lenge.

Hittil i år har boligprisene i Oslo steget med 13,4 prosent. Med unntak av Stavanger, som fortsetter nedturen, øker prisene også i resten av landet. Det kan ikke vare. Sist uke kom Det internasjonale pengefondet (IMF) med en rapport som viser at boligmarkedet er overpriset med 40 prosent (se pdf fra side 36). Den høye gjelden de stigende prisene fører med seg, «utgjør en vesentlig risiko for den finansielle stabiliteten», var dommen fra IMF.

Om det er snakk om en boligboble eller bare et hett boligmarked, er vanskelig å avgjøre før den eventuelle bobla sprekker. Det er likevel klart at både økonomiske og psykologiske faktorer spiller sammen for å presse opp prisene.

Det går fortsatt godt i norsk økonomi, folk strømmer til byene og den lave renta gjør det billigere å ta opp lån, samtidig som andre investeringsobjekter knapt gir avkastning. Gevinsten ved å investere i egen bolig forsterkes av at bolig er betydelig subsidiert i skattesystemet. Summen av rentefradrag, boligrabatt i formuesskatten og manglende nasjonal eiendomsskatt, utgjør til sammen betydelige subsidier til norske boligeiere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere tiår med prisvekst i ryggen virker inn på psykologien. Unge i dag sitter med en følelse av at de går glipp av enorme gevinster for hver dag de utsetter boligkjøpet. På boligmarkedet konkurrerer de med den eldre generasjonen, som ser større og flere boliger som de sikreste og mest lønnsomme spareobjektene.

Om dette ender i en sprukket boble eller en korreksjon, slik vi har sett i Stavanger, er uvisst. Men det er klart at utviklingen ikke er bærekraftig og det er politikerne som har ansvaret for å løse det.

Det mest populære politikersvaret er «bygg mer boliger». Og det er liten tvil om at vi vil være tjent med å fjerne enkelte reguleringer og byråkratiske hindre, som begrenser byggingen av nye boliger. Et annet grep ligger i å strupe tilgangen på lån, slik IMF foreslår. Men det viktigste virkemidlet vi har ligger i skattesystemet.

Så lenge boliger ikke beskattes på lik linje med andre formuesobjekter, vil altfor mye penger plasseres i boligsektoren. Det er ikke slik at vår etterspørsel etter størrelse og kvalitet på boligen er konstant, den varierer med forventet avkastning. Skatt på bolig gjør det mindre lukrativt å kjøpe, noe som vil redusere prispresset. Det vil også gi inntekter til å bygge ut det sosiale boligtilbudet. Det er på tide å plukke denne lavthengende frukten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook