USA - god å ha

ISLAM: I dagens situasjon er det transatlantiske samvirket viktigare enn nokon gong.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

- You are not going to like what comes after America... Leonard Cohen

DEN TREDJE verdskrigen vart populært kalla «den kalde krigen» og varte i meir enn førti år. Han er alt gløymt. Den fjerde verdskrigen, krigen mot terror, tok til lenge før 11.september 2001. Denne nye krigen vil kanskje vara lenger enn dei tre første til saman.I den internasjonale pressa er 11.september vanlegvis framstilt som «dagen då alt snudde.» Det er feil. Det var den dagen som viste kor mykje som allereie hadde snudd. Men det er rett å seia at 11. september var den datoen då den militante islamismen for første gong viste sine musklar på ein verkeleg spektakulær måte.

SIDAN 1981 hadde USA opplevt ein serie terroraksjonar under administrasjonane til Carter, Reagan, Bush 1, Clinton og Bush 2. Det er viktig å få med seg at det er nasjonen USA og amerikanske interesser som er målet, uavhengig av kven som sit med makta. Her kan ikkje «skulda» leggjast på demokratar eller republikanarar. Men det som er felles for samtlege anslag mot USA, er at det er islamistiske terroristar som står bak.I tillegg: 278 menneskeliv ved Lockerbie i 1988, 270 i Niger-ørkenen året etter, 95 (jødiske) turistar i Buenos Aires, nokre dusin tyske turistar i Egypt og endå fleire australske på Bali - så velsigna langt borte! Det var nesten så ein kunne bli glad i ETA og IRA, som etter kvart framsto som høflege smågutar i samanlikning. Dei varslar i førevegen slik at folk kan koma seg vekk før bombene smell. For baskarar og irar er det ikkje eit mål å drepa flest mogleg uskuldige.Dette var det få som tenkte over inntil den nye epoken med islamistisk terror tok til på europeisk jord, førebels med Madrid 11. mars 2004 og London 7. juli 2005 som høgdepunkt. Det sette fart i etteretninga. Eit førtital store og større aksjonar er etter dette avverga i tide, seinast i haust då ti passasjerfly skulle sprengjast over europeiske og amerikanske byar.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer