Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

USA får ikke nok av Viestad

Amerikanerne ble så begeistret for Andreas Viestads matprogrammer at de vil ha flere neste år. Og hvis NRK vil modernisere «Fjernsynskjøkkenet», har han ideen klar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VIESTAD i Vest-Agder (Dagbladet): På småbruket sitt utenfor Farsund har Dagbladets matskribent den siste uka gjort opptak til neste års episoder av «New Scandinavian Cooking», tv-serien som tre til fem millioner amerikanere har fulgt i sommer.

Førsteopplaget av boka med samme navn er utsolgt. Den norske utgaven, «Nord for Eden», står i salgshyllene her hjemme. Men det er ikke slik at Viestad eplekjekt mener at det nå er på tide at NRK gir ham en time i uka på skjermen. Han har bare svaret klart når Dagbladet spør om ikke eget program på statskanalen frister.

Identitet

- Jeg vil gjerne vekke «Fjernsynskjøkkenet» til live med et nytt innhold og ny form. Jeg ser for meg at jeg kan stille det viktige spørsmålet «hva skal vi ha til middag i dag?» samtidig som jeg utforsker matens betydning i en moderne verden.

- Du kan tenke deg å bli gastronomiens David Attenborough (BBCs legendariske naturprogramskaper, red.anm.)?

- Tja, jeg har mye mer til felles med ham enn med Jamie Oliver. Jeg er opptatt av historien bak en rett, hva den sier om hvordan vi har levd, og hvordan vi har utviklet oss. Det handler om identitet og hvordan vi håndterer utfordringer. Ta for eksempel krydder, som har ført til voldsomme forandringer gjennom historien, på godt og vondt. Jeg blir også mer og mer opptatt av kjemien i maten, hvordan den er satt sammen, og hva vitenskapen kan fortelle oss.

- Håper du NRK vil kontakte deg?

- Ja, men de må bli flinkere til å kommunisere. Jeg tror jeg vil kunne være med på å lage et nytt og annerledes matprogram som kombinerer nyttige tips med populærvitenskap. Det vil fenge folk.

Magasinets ukentlige appetittutløser kan allerede se for seg en av episodene.

- Tenk hvor fascinerende gravlaks er! For tusen år siden gravde de laksen ned i jorda, pakket inn i bjørkebark, og lot den ligge til langsom forråtnelse i månedsvis. Å spise den må ha vært en ekstremsport. I dag er retten et av de viktigste skandinaviske bidragene til verdens matkultur, unnfanget i nød og endt opp på fisefine restauranter verden over.

Men før NRK eventuelt tenner på Viestads jobbsøknad, må han gi amerikanerne det de vil ha. Han mener suksessen der borte skyldes flaks og presentasjon.

- I utgangspunktet er det så enkelt at jeg var den første som ringte. Så handler det om å være flink til å presentere seg på et annet språk uten å miste seg selv. Og det er viktig å kunne kodene der borte, samtidig som det er viktig å ikke bli som alle andre, påpeker Viestad.

Han er ikke redd for å slippe opp for ideer, verken til tv-programmer, bøker eller spalten i Magasinet.

Fant roen

Det nykjøpte småbruket i bestefarens hjembygd er en av grunnene. Dagbladets besøk denne dagen kunne hatt overskriften «Døden på Viestad». Andreas har nettopp latt øksa falle over tre kyllinger som flakser hodeløse bak fjøset. De ble en utmerket kveldsmiddag med estragon og hvitløk. Noen timer seinere gikk en kraftig kniv gjennom hodet på en levende hummer. Krafsende krabber ble knust av en hammer. De tre geitene som gresser framfor hovedhuset, får imidlertid leve.

- Det var her jeg fant roen og inspirasjon til å skrive «Nord for Eden». Den er mye mer ambisiøs enn de forrige bøkene, for her prøver jeg å definere hva som er norsk mat. Jeg mener at kjernen av det ikke er de dypeste dalene og de høye fjellene, men forholdet vi har til naturen. Vi kan plukke våre egne bær og finne blåskjell i fjæra. På et utrolig vis har vi lurt oss selv til å tro at det eksotiske finnes i utlandet, sier Viestad. I boka prøver han å vise at god norsk mat verken er mesterkokkenes streben etter å finne noe nytt eller tradisjonskjøkkenets tilbakeskuende blikk. Matskribenten mener vårt blikk på det norske er blitt innsnevret de siste femti åra.

- I området her har de spist østers i 6000 år, utenom de femti siste. I krydderskapene for fem hundre år siden hadde de ingefær og fennikelfrø. Det fremmedartede er faktisk å la være å spise østers og bruke ingefær.

NYE OPPTAK: I forrige uke startet opptakene til neste års matserie på amerikansk fjernsyn. Location: Andreas Viestads småbruk på Spind i Vest-Agder. Her henter han også inspirasjon til nye mathistorier.