USA i ei kritisk tid

Interessant om skyld og forholdet mellom svarte og hvite og foreldre og barn.

BOK: Med noen få unntak har amerikanske Joyce Carol Oates (f. 1938), i tillegg til å arbeide som en høyt respektert akademiker, utgitt minst én roman i året siden slutten av 1960-åra. Ved siden av romanene, har hun dessuten funnet tid til å skrive både dramatikk, litteraturkritikk, noveller, barne- og ungdomsbøker og dikt.

Bare en minimal – og nyere – del av dette gigantiske forfatterskapet, som Pax fortjener ros for å ha introdusert her til lands, er oversatt til norsk. Nå foreligger imidlertid «Svart jente/hvit pike», Oates’ 2006-roman, i norsk oversettelse.

Dødsfall

På samme måte som i Christian Refsums underholdende debutroman av året, «Ingen vitner for vitnet», handler «Svart jente/hvit pike» om en voksen humanistprofessor som tenker tilbake på et dramatisk dødsfall som rammet egen ungdom. I likhet med Refsums hovedperson bestemmer den hvite historikeren Genna Meade seg for å skrive sin versjon av hva som skjedde den gangen for mange år siden, da hennes svarte romvenninne på college, Minette Swift, døde i en brann døgnet hun skulle fylle 19 år.

Begge romanene handler om skyldspørsmål: Genna skriver i sin innledning at «... jeg var den som kunne ha reddet henne, men jeg gjorde det ikke. Og det er det ingen som har visst». Etter hvert skal det vise seg at Genna har holdt på flere hemmeligheter som kan ha bidratt til at hun har valgt å skrive historien om sin romvenninne, som boka gjennom forblir en mystisk, utilnærmelig skikkelse vi, slik også Genna gjør, bare ser på distanse.

USA-portrett

Av årsaker som forblir merkverdig uklare til romanens slutt, blir den i overkant oppofrende Genna nærmest besatt av å skulle gjøre sin nye romvenninne til lags, selv om Minette er avvisende, snusfornuftig og på alle måter ekstremt vanskelig å like. Muligens har det å gjøre med den kollektive skylden for de svartes vanskeligheter Gennas rike hippieforeldre har påført henne: «Svart jente/hvit pike» handler nemlig like mye om det kompliserte forholdet mellom foreldre og barn som om forholdet mellom svart og hvit og fattig og rik.

Rasisme

Der Minette er datter av en prest leseren får høre overraskende lite om, er Gennas far en berømt aktivistadvokat med utallige opposisjonelle på klientlista og FBI konstant i hælene. Slik sett er romanen også et problematiserende portrett av det amerikanske samfunnet seint i 1960- og tidlig i 1970-åra, med Vietnam-krig, Nixon-fall og ikke minst den rike, liberale overklassen som hevder å ville påta seg skylden for alle som lider i verden.

Den radikale Max Meade vil redde alle svarte og alle systemkritikere, men gir blaffen i sine egne barn.

Den stridbare Minette får tilsynelatende raskt fiender på colleget, og utsettes for en serie brev og hærverk som tyder på grov rasisme. Etter hvert oppdager Genna at Minette – av uvisse årsaker – muligens selv er forbryteren, men hun varsler aldri om sin mistanke.

Bak historien om Minette viser imidlertid beretningen om forholdet til faren seg å bli stadig mer betydningsfull – en vond historie som setter spørsmål om skyld og hevn under debatt på en mer komplisert måte enn den skylden for Minettes død Genna er så merkverdig villig til å ta på seg, og en historie som kaster lange skygger i Gennas tragiske voksenliv. «Svart jente/hvit pike» er, svakheter til tross, blitt en tankevekkende roman fra en dreven forfatter som fortjener et større norsk publikum.