MED I DANSEN: Donald Trump danser sverd-dansen i Saudi-Arabia med kongefamilien i mai i år. Nå er det en annen dans. Foto: AFP / NTB Scanpix
MED I DANSEN: Donald Trump danser sverd-dansen i Saudi-Arabia med kongefamilien i mai i år. Nå er det en annen dans. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Saudi-Arabia og Iran

USA og spillet om Midtøsten

Saudi-Arabia og Iran kan være i ferd med å flytte dyrkingen av sin konflikt til lille Libanon. Det er Irans suksess i Syria og Irak som skaper saudi-arabisk raseri.

Kommentar

Midtøsten er i spill etter at den saudi-arabiske prinsen Mohammed bin Salman befester sin posisjon med å renske ut deler av kongefamilien, og be alle landsmenn reise fra Libanon. Det skjer etter at den libanesiske statsministeren Saad Hariri sist helg sa at han trakk seg fra sin stilling.

Det var bare det at Hariri var i Saudi-Arabia da han trakk seg. Og i Libanon stiller man seg nå spørsmålet om Hariri egentlig er et gissel i Saudi-Arabia, og ikke får lov til å reise hjem. Hvis det er tilfelle kan vi stå overfor et stort drama, der Saudi-Arabia er ute etter revansje, etter å ha tapt sitt spill i Syria og Irak. Den revansjen skal tas i Libanon, kan det se ut til, der Iran-støttede Hizbollah har en sterk stilling. Utgangspunktet for dramaet er suksessen i krigen mot terrororganisasjonen IS.

For den store seieren over IS har en bismak, ikke minst for USA. Den bitre pillen Trump må svelge er et belte av iransk innflytelse fra Iran, gjennom Irak og Syria, til Libanon. De er erkefiender allerede i utgangspunktet, Saudi-Arabia og Iran. Og i president Donald Trumps krasj-kurs i utenrikspolitikk er Iran utpekt til en strategisk hovedfiende. Mens han entusiastisk - og blindt - har gitt sin støtte til Irans regionale erkerival, Saudi-Arabia, til tross for at IS fikk mye av sin støtte fra kongedømmet.

Nå når terrororganisasjonen IS er nedkjempet, kan vi tegne et nytt kart over Midtøsten. Det viser at etter hvert som regjeringene i Irak og Syria raskt gjenoppretter sin kontroll, så er det et sammenhengende belte av sjia-dominans som strekker seg tvert i gjennom Irak og Syria til Hizbollah-militsen i Sør-Libanon, ved Israels grense.

Den store forandringen i krigen i Syria skjedde da Russland kastet seg inn i krigen i september 2015 for å redde sin allierte, den syriske presidenten Bashar al-Assad. Nedkjempingen av IS og andre islamistiske terrororganisasjoner skjedde med russisk flystøtte, iranske elitestyrker og rådgivere på bakken, og Assads hær.

Fra da han flyttet inn i Det hvite hus i januar har det vært Trumps overordnede mål i Midtøsten-politikken å «knuse» IS, og konfrontere Iran. Det var i det minste slagord som han selv og hans kjerne-tilhengere kunne forstå. Mosul i Irak og Raqqua i Syria falt i sommer og i høst, etter både amerikanske og russiske bidrag. Og uten å komplisere dette for mye, med kurdere i nord, og med Tyrkia, som har sine interesser, er hovedbildet som tegner seg dette:

Det dominerende sjia-landet, Iran, har støttet både sjia-regjeringen i den irakiske hovedstaden Bagdad, og alawit-regjeringen til Assad i den syriske hovedstaden Damaskus. Alawittene er en gren av sjia-islam, og en minoritet i Syria. Uansett så høster nå Iran fruktene av å ha støttet sjia-regjeringen i Bagdad helt siden USA hodeløst knuste Det gamle regimets elite, etter at sunni-muslimen og diktatoren Saddam Hussein først ble styrtet, og så henrettet i 2006. Og etter standhaftig å ha støttet Assad i Syria helt siden opprøret startet med den arabiske våren i 2011. I Midtøsten følger seieren nå Irans og sjiaenes fane.

Kampen mot IS har vært en triumf for Donald Trump. Men resultatet av denne kampen har vært et nederlag både for USAs fremste arabiske allierte, Saudi-Arabia, og for USAs aller fremste allierte i Midt-Østen, Israel. Nå har Israel både et mer eller mindre konsolidert Syria og et militært styrket Hizbollah ved sin grense. Og Donald Trumps lekse er at sånn kan det gå når man spiller geo-politiske spill i Midtøsten.