Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Seksual- og reproduktiv helse

USA setter global kvinnehelse på spill

Verdens ledere, inkludert USA, må slutte å politisere helsehjelp og isteden fokusere på de medisinske bevisene: seksuell- og reproduktiv helsehjelp redder liv.

TIÅR MED FRAMSKRITT RULLES TILBAKE: Midt i en pandemi motsetter USA og president Trump seg FNs globale humanitære responsplan for Covid-19, fordi «seksual- og reproduktive helsetjenester på kynisk vis blir likestilt med matsikkerhet, essensiell helsehjelp, underernæring, husly og sanitetsforhold», skriver generalsekretæren for Leger Uten Grenser i USA. Foto: Maud Veith / SOS Mediterranee / AFP / NTB Scanpix
TIÅR MED FRAMSKRITT RULLES TILBAKE: Midt i en pandemi motsetter USA og president Trump seg FNs globale humanitære responsplan for Covid-19, fordi «seksual- og reproduktive helsetjenester på kynisk vis blir likestilt med matsikkerhet, essensiell helsehjelp, underernæring, husly og sanitetsforhold», skriver generalsekretæren for Leger Uten Grenser i USA. Foto: Maud Veith / SOS Mediterranee / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Avril Benoît
Avril Benoît Vis mer

Mens mange av verdens ledere jobber for å bekjempe det overveldende antall humanitære kriser som verden står overfor – de fleste forverret av coronapandemien, bruker USA sin makt til å hindre at livreddende bistand når fram til kvinner.

Leger Uten Grenser ser over hele verden kvinner som sliter med å skaffe seg den helsehjelpen de trenger. Helsetilbud stenger, transportmuligheter minsker, forsyninger med medisiner og prevensjonsmidler begrenses, og tidskritiske tjenester blir forsinket. Konsekvensene er enorme. Med mindre vi handler nå, vil kvinner og jenter dø av årsaker som kan forebygges eller de kan risikere livslange lidelser fordi de ikke har tilgang til nødvendig helsehjelp.

Helsehjelp til kvinner, som svangerskap- og fødselshjelp, trygg abort eller i forbindelse med seksualisert vold og tilgang til prevensjon, er essensiell og nødvendig helsehjelp. Likevel blir det ofte forsømt, spesielt i krisesituasjoner. Samtidig er det ofte slik at helserisikoen for jenter og kvinner mangedobles under en krise.

Likevel bruker USA sin enorme makt som den største økonomiske bidragsyteren innenfor global helse, til å kutte støtten til disse livsviktige tjenestene.

Sist ut er forsøket på å kneble alle referanser til seksual- og reproduktiv helse i en viktig resolusjon i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), som går ut på å styrke humanitær nødhjelp. Nå som dette trengs aller mest.

I resolusjonen blir medlemslandene oppfordret til å «sikre trygg tilgang til seksual- og reproduktive helsetjenester for å effektivt imøtekomme kvinner, jenters og spedbarns behov.»

Én enkelt linje i rødt stikker seg ut: «USA: Kan ikke støtte referanser / det som kobles opp mot til seksual- og reproduktiv helse i denne teksten.»

Det er ikke første gang USA bruker nedslående ord når det kommer til områder som omhandler global kvinnehelse. I 2018 utstedte det amerikanske utenriksdepartementet en rekke interne notater der de instruerte sine FN-diplomater å begrense støtten til programmer for seksual- og reproduktiv helse, og å motsette seg internasjonale resolusjoner som bruker uttrykket «seksual- og reproduktiv helse».

I 2019 lyktes USA med å fjerne enhver henvisning til seksual- og reproduktiv helsehjelp i en resolusjon i FNs sikkerhetsråd om seksualisert vold i konflikt.

Nå under pandemien har landets leder motsatt seg FNs globale humanitære responsplan for covid-19, fordi «seksual- og reproduktive helsetjenester på kynisk vis blir likestilt med matsikkerhet, essensiell helsehjelp, underernæring, husly og sanitetsforhold».

Midt i en krise misbruker USA sin makt til å rulle tilbake tiår med framskritt innenfor global kvinnehelse.

Seksual- og reproduktiv helsehjelp er ikke et kodeord for abort. Det er et omfattende utvalg tjenester, inkludert svangerskapskontroll, fødselshjelp, nyfødtomsorg, helsehjelp i forbindelse med seksualisert vold og seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og trygg abort. Dette er helt og fullt nødvendige tjenester der behovet ofte er akutt.

En studie fra Guttmacher Institute anslår at 80 prosent av viktige kvinnehelsetjenester vil gå tapt som følge av nedleggelsene under pandemien, inkludert tilgang prevensjon og trygg abort. Studien anslår at et ti prosents kutt ville føre til rundt 15 millioner ekstra utilsiktede svangerskap, mer enn 3 millioner flere utrygge aborter og fler enn 28.000 mødredødsfall.

Den forferdelige realiteten er at flere kvinner risikerer å dø som følge av de indirekte følgene av pandemien enn av viruset selv. Vi må unngå å politisere helsehjelp og fokusere på de medisinske bevisene: Seksual- og reproduktiv helsehjelp redder liv.

KOM MED BESKYLDNINGER: USAs president Donald Trump kom med flere ubegrunnede og høyst spekulative beskyldninger mot tidligere visepresident Joe Biden under et intervju med Fox News søndag. Video: AP Vis mer

I 2017 gjeninnførte og utvidet USA den såkalte Global Gag Rule (også kjent som Mexico City Policy) for å forhindre helsehjelp som omfatter og jobber med trygg abort. Vedtaket stanser amerikansk statlig støtte til organisasjoner som arbeider, utfører, informerer eller veileder rundt medisinsk forsvarlige abort. Det innebærer ikke bare organisasjoner som jobber bare med dette, men alle organisasjoner som på en eller måte har dette i sine programmer.

Leger Uten Grenser tar ikke imot amerikanske statelige midler og blir derfor ikke rammet av vedtaket, men i felt ser vi de skadelige virkningene av politikken. Det gjelder prosjektene våre fra mødre- og svangerskapsomsorg til ernæringsprogrammer, malariabehandling og hiv-behandling.

Så hva kan gjøres? Regjeringer og helsearbeidere må gjøre det klart at seksual- og reproduktiv helsehjelp er viktig omsorg, og prioritere disse tjenestene deretter.

Vi må gjøre vårt beste for å minske risikoen for bevegelsesbegrensninger for helsepersonell, nedleggelse av helsetjenester og mangel på forsyninger av medisiner og utstyr. Lokalsamfunn trenger akutt og tydelig veiledning, da feilinformasjon og frykt også hindrer kvinner i å få tilgang til helsetjenestene de trenger.

Vi trenger løfter som blir holdt og konkret handling fra verdensledere, inkludert USA, for å møte de ekstraordinære humanitære utfordringene som ligger foran oss.

Vi må sikre at kvinner og jenter har tilgang til livreddende helsehjelp – midt i en pandemi, og også i etterkant.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!