Usannsynlig stilig og søkt

Å se «Unbreakable» er en ren nytelse. Å oppleve Bruce Willis som Mini-Jesus er mildt sagt pussig.

M. Night Shyamalan lyktes overmåte godt med å gjøre det overnaturlige virkelig i «Den sjette sansen». Han forsøker igjen med «Unbreakable», en film som kan appellere sterkt til enkeltes medfødte ambivalens.

På den ene siden bekrefter Shyamalan at han er et unikt filmtalent med vakker og personlig visuell stil. Det er flyt og ro over fortellingen i lange kamerakjøringer og tette bilder fulle av inntrykk.

Iblant får vi følelsen av å være inne i filmen som rene spioner, og her har vi en regissør med sikker sans for bruk av lydeffekter. Et sukkertøy av en opplevelse.

Svakt manus

På den annen side er det nesten overnaturlig merkelig at ikke mannen har gitt sitt eget manus en omgang til under sensurens lupe.

Historien kretser om to menn, den fra fødselen beinskjøre Elijah Price (Samuel L. Jackson) og vekteren David Dunn (Willis). De to kommer i kontakt etter at Dunn uforklarlig og som den eneste overlever en voldsom togulykke uten en skramme. Prices besettelse er tegneserier, en kunstform han ser som en forlengelse av urgamle fortellertradisjoner. Han har hele sitt liv lett etter sin rake motsetning, en mann som kan fylle serienes helterolle i det virkelige liv. Han mener å ha funnet ham i den usårlige Dunn, en høyst ordinær person med et skrantent ekteskap. Dunn har aldri vært syk en eneste dag.

Søkt

En mindre beinskjørt utseende mann enn Jackson skal vi lete lenge etter, og han er i tillegg belemret med et enerverende afrohår. En detalj, men den bidrar til å svekke helhetsinntrykket.

Genialt ved «Den sjette sansen» var nettopp det virkelighetsnære i det usannsynlige. Selv med et svakt hjerte for Willis er hans forvandling til en storbyens Jesus i oljehyre en søkt affære. Bruce gjør lite annet enn å se innadvendt ut, trykket som han er av samlivet og sin nyfunne frelseroppgave.

Denne siste vrien på kampen mellom godt og ondt holder likevel på engasjementet lenge ved sin helt uimotståelige estetiske fortellerstil - og forventningen om at manusideen skal forløses. Så OK, vi venter igjen på Shyamalan.

ESTETISK BRUCE: Men ikke helt troverdig i en søkt, men uhyre estetisk thriller av «Den sjette sansen»-regissør M. Night Shyamalan.