Usant om norske WTO-krav

WTO: I forbindelse med kravet i WTO-forhandlingene om rett til å yte tjenester kritiseres Norge for å trekke stigen opp etter seg. «Norge brukte omfattende krav til de internasjonale selskapene som middel for å bygge opp nasjonal industri, og nøt godt av nasjonaliseringsbølgen i oljeproduserende land på 1970 tallet», skriver Herning og Kristoffersen i en kronikk i Dagbladet 19. mars. Det hevdes at Norge krever total liberalisering av utenlandske selskapers rett til å levere tjenester på energisektoren i fattige land som Nigeria. Dette er galt.

Tjenesteforhandlingene i WTO gjelder betingelsene for adgangen til å levere tjenester på en gitt sektor. Produksjonen av energi, for eksempel, olje, gass og elektrisitet, faller utenfor GATS-avtalen. Ingen land vil måtte åpne for reservasjonsløs adgang til å levere tjenester. Det enkelte land har rett til å etablere eller opprettholde ordninger som favoriserer nasjonal industri og ved å påta seg en forpliktelse i WTO skapes åpenhet, objektivitet og forutsigbarhet om ordningen.

Frem til 90-tallet måtte oljeselskaper, som var tildelt rett til å lete etter og utvinne norsk olje og gass, gi tjenestekontrakter til norske selskaper dersom disse var konkurransedyktige på pris, kvalitet og leveringstid. Denne ordningen var lovfestet og kjent for alle selskaper som drev petroleumsvirksomhet i Norge. Det er dette Norge nå vil bidra til gjennom WTO. Vedkommende land må presisere på hvilke punkter de eventuelt ønsker å opprettholde forskjellsbehandling for egen industri.

Å utvikle et åpent, forutsigbart og regelbasert system for internasjonal handel er avgjørende for et lands økonomiske og demokratiske utvikling. Bestikkelser og korrupsjon blir mindre nødvendig, og en svart økonomi mindre attraktiv. Det er mange u-land som ønsker WTO-regler for å skape økt økonomisk aktivitet, kanskje særlig med naboland.

Norsk historie er et dårlig argument for at utenlandske selskapers rett til å levere tjenester på energisektoren, skulle være til ulempe for fattige land. Norsk offshoreindustri ble grunnlagt på utenlandske selskapers tilstedeværelse og kunnskapsoverføringen fra disse skapte en industri som i dag er verdensledende og i sterk internasjonal vekst. For mange utviklingsland er det utfordringer knyttet til å praktisere sine egne regler på energisektoren på en åpen, objektiv og langsiktig måte.

Vi mener WTO-prosessens forhandlingsmekanismer tar høyde for dette, og Norge skal ta et ansvar for å holde høy oppmerksomhet på det faktum at alt har sin tid i et lands samfunnsmessige utvikling.