DET ENKELTE LANDS fred og sikkerhet er i dag uløselig knyttet til andre lands tilsvarende behov. Intet land kan i lengden opprettholde egen sikkerhet på andres bekostning. Før eller siden vil en slik urett medføre uro, opprør og krig. Derfor er det avgjørende at alle land satser på de multilaterale organisasjonene, først og fremst FN, istedenfor å prøve alenegang.Dessverre har verdens eneste supermakt, USA, vist tendenser til å gå utenom FN og satse på alenegang, slik vi klarest så det i Irak-spørsmålet. Resultatet er ikke oppløftende. I Irak sliter amerikanerne med store problemer etter invasjonen. Bush sin siste Irak-tale gir dessverre ingen signaler om noen endret strategi. Det er å håpe at USAs ledere lærer av erfaringene og velger en annen og tryggere vei i framtiden. Kanskje kongressvalget i fjor høst var et signal om det?

FN FIKK fra årsskiftet ny generalsekretær, Ban Ki-moon. Han må videreføre det reformarbeid hans forgjenger Kofi Annan iverksatte, slik at FN blir styrket og fremstår som den verdensorganisasjon vi ønsker for effektiv bekjempelse av terror, konflikter, fattigdom og miljøødeleggelser. Verden trenger et «verdenspoliti»! Men intet enkeltland, ei heller USA, har rett til å tilta seg denne rollen. Bare FN bør og kan fylle den. Den enkelte stat må holdes ansvarlig for sine handlinger og for sine unnlatelser. USA har tidligere vært en solid støttespiller for FN. Dette kom sterkt til uttrykk under president Harry S. Truman (1945 - 1953), som var en trofast tilhenger av FN i organisasjonens første viktige år. Man kan være kritisk til sider av Trumans politikk, men hans navn vil for alltid være knyttet til utøvelse av et langsiktig amerikansk lederskap med en global forpliktelse. Da Sør-Korea ble utsatt for nordkoreansk aggresjon i 1950, insisterte Truman på å bringe saken inn for FN, og amerikanske tropper sto i ledelsen for en multilateral styrke under FN-flagg. Det er mer av denne holdningen vi ønsker også i dag! Norge må i sine kontakter med USA fremholde viktigheten av dette.