USAs alenegang

FN: USA har ingen rett til å tilta seg rollen som «verdenspoliti»

DET ENKELTE LANDS fred og sikkerhet er i dag uløselig knyttet til andre lands tilsvarende behov. Intet land kan i lengden opprettholde egen sikkerhet på andres bekostning. Før eller siden vil en slik urett medføre uro, opprør og krig. Derfor er det avgjørende at alle land satser på de multilaterale organisasjonene, først og fremst FN, istedenfor å prøve alenegang.Dessverre har verdens eneste supermakt, USA, vist tendenser til å gå utenom FN og satse på alenegang, slik vi klarest så det i Irak-spørsmålet. Resultatet er ikke oppløftende. I Irak sliter amerikanerne med store problemer etter invasjonen. Bush sin siste Irak-tale gir dessverre ingen signaler om noen endret strategi. Det er å håpe at USAs ledere lærer av erfaringene og velger en annen og tryggere vei i framtiden. Kanskje kongressvalget i fjor høst var et signal om det?

FN FIKK fra årsskiftet ny generalsekretær, Ban Ki-moon. Han må videreføre det reformarbeid hans forgjenger Kofi Annan iverksatte, slik at FN blir styrket og fremstår som den verdensorganisasjon vi ønsker for effektiv bekjempelse av terror, konflikter, fattigdom og miljøødeleggelser. Verden trenger et «verdenspoliti»! Men intet enkeltland, ei heller USA, har rett til å tilta seg denne rollen. Bare FN bør og kan fylle den. Den enkelte stat må holdes ansvarlig for sine handlinger og for sine unnlatelser. USA har tidligere vært en solid støttespiller for FN. Dette kom sterkt til uttrykk under president Harry S. Truman (1945 - 1953), som var en trofast tilhenger av FN i organisasjonens første viktige år. Man kan være kritisk til sider av Trumans politikk, men hans navn vil for alltid være knyttet til utøvelse av et langsiktig amerikansk lederskap med en global forpliktelse. Da Sør-Korea ble utsatt for nordkoreansk aggresjon i 1950, insisterte Truman på å bringe saken inn for FN, og amerikanske tropper sto i ledelsen for en multilateral styrke under FN-flagg. Det er mer av denne holdningen vi ønsker også i dag! Norge må i sine kontakter med USA fremholde viktigheten av dette.

DET ER LETT å miste troen på FN når medlemsland viser manglende vilje til å bruke organisasjonen, eller når FN selv preges av ineffektivitet. FNs nye generalsekretær har en formidabel oppgave i å bringe videre en nødvendig prosess med reformer av verdensorganisasjonen. Det dreier seg om å gjøre FN mer effektiv og slagkraftig, og slik også gjøre verdensorganisasjonen mer attraktiv som et redskap for alle verdens land. Først og fremst må FNs arbeid i mottakerland samordnes, slik at de ulike FN-organisasjoner og programmer koordineres under ett FN, ett budsjett og én ledelse. Det trengs også reformer på sentralt FN-hold, bl.a. må Sikkerhetsrådet få en ny sammensetning som avspeiler dagens verdenssituasjon, ikke slik den så ut de første årene etter den andre verdenskrig.

DET FORRIGE århundre var kanskje det mest dødelige i menneskehetens historie, rystet av utallige konflikter, uhørte lidelser og ubegripelige forbrytelser. Gang på gang opplevde vi at en gruppe eller en nasjon tok i bruk ekstrem vold mot en annen gruppe eller nasjon. Det var som en reaksjon på disse katastrofene at verdens statsledere kom sammen for å forene nasjonene på en helt ny måte. Norge spilte en aktiv rolle i å utforme FN-pakten, og Norge hadde den første generalsekretær. Vi skal være takknemlige for at verdens ledere i 1945 fastslo at det skulle være FNs sikkerhetsråd som har myndighet til å bestemme om det foreligger en trussel mot freden, og hva verdenssamfunnet skal gjøre for å håndtere slike trusler. Å ta lett på FN, på FNs moralske autoritet og på FNs folkerettslige spilleregler, er å svikte fredsarbeidet.

FN-PAKTENS klare forbud mot angrepskrig har bidratt til at krig mellom stater i dag er en sjelden foreteelse. I dag er det andre trusler mot freden som er mer akutte, og som Sikkerhetsrådet har på sitt bord:- Vi har det siste tiåret sett fred og sikkerhet truet av borgerkriger med omfattende humanitære lidelser som resultat. Sikkerhetsrådet reagerte i Bosnia, Somalia og Rwanda, men reaksjonene kom for sent og svakt.- FNs sikkerhetsråd vedtok i fjor prinsippet om landenes ansvar for beskyttelse av egen befolkning mot folkemord, etnisk rensing, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Hvis det enkelte lands myndigheter svikter, har det internasjonale samfunnet et ansvar for å gripe inn. Dette kan bare forankres på en forsvarlig måte gjennom FN.- Terrorisme truer fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet hadde utpekt internasjonal terrorisme som en trussel mot freden lenge før 11. september 2001. Men effektive tiltak ble iverksatt for sent. Først etter 11. september reagerte Rådet med håndfaste tiltak; ved å autorisere maktbruk mot Taliban og Al Quaida, og en rekke andre, ikke-militære tiltak.- Masseødeleggelsesvåpen kan true freden, særlig hvis de faller i hendene på udemokratiske regimer. Det er dette alvor vi står overfor i Iran og Nord-Korea. Også disse spørsmålene bør primært håndteres av FN.- Av egen erfaring, som spesialutsending for FNs generalsekretær til Afrikas Horn, ser jeg hvor avgjørende det er at også det humanitære arbeid koordineres av FN.

FNS VERDIGRUNNLAG har funnet inspirasjon fra Aten - som demokratiets vugge, fra Roma - som grunnlag for rettsstatens utvikling og fra Jerusalem - kilden til det kristne menneskesyn. Det moderne menneskerettighetsbegrepet ble utformet i opplysningstiden.FN kan ikke bli noe mer enn hva verdens regjeringer vil gjøre organisasjonen til. Når stater undergraver rettssikkerhet og bryter borgernes individuelle rettigheter, blir de en trussel ikke bare for sitt eget folk, men også for sine naboer, ja, faktisk for hele verden.Vi vet i dagens situasjon at dette ikke bare er ord. FN er det globale arbeidsredskap som verden så sårt trenger. I disse tider må vi løfte fram troen på den multilaterale tilnærming, i håpet om at den «globale fornuft» skal seire - i fredens tjeneste. Dette er vår tids viktigste spørsmål i internasjonal politikk, avgjørende for om vi får en tryggere eller farligere verden.