USAs avlytting

Store deler av verdens tele- og datakommunikasjon overvåkes av hysj-organet National Security Agency i USA. Dette inkluderer også norsk internett og e-postformidling. Hva vet norske myndigheter?

Hvor mange i Norge er klar over at verdens suverent største overvåkings- og etterretningsorganisasjon, amerikanske National Security Agency (NSA), overvåker europeisk, og norsk, tele- og Internettkommunikasjon? Og at det skjer nærmest via ei teknologisk og juridisk bakdør?

Etter mer enn to års arbeid med boka «Overvåket» som kom ut i mars, slår det oss mer enn noen gang før hvor utrolig lite norske myndigheter gjør for å opplyse om de farene som elektronisk overvåking innebærer. At svært få medier driver undersøkende journalistikk på temaet gjør ikke akkurat situasjonen bedre. Det finnes to lyspunkter: Datatilsynet, og den gryende debatten om EUs datalagringsdirektiv. Men kanskje den viktigste nyheten om denne nye overvåkingen har knapt nådd norske avisspalter.

I april krysset et brev Atlanteren. Avsenderen var den respekterte organisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) som i over hundre år har kjempet for vern om borgerrettighetene i USA. Organisasjonen har ved en rekke korsveier påvirket USA konstitusjonelle sedvanerett. Adressaten for brevet var den såkalte Artikkel 29-gruppen, som er et EU-oppnevnt organ som følger med på hvordan personvernreglene blir etterlevd i EU og EØS-området. Hensikten med brevet var å gjøre EU oppmerksom på den overvåkingen av tele- og internettkommunikasjon som nå er etablert i USA - nærmest via en bakdør. NSA har nå skaffet seg adgang gjennom denne bakdøra. Den fører inn til en rekke store tele-kommunikasjonselskapers sentraler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse sentralene formidler forbindelsene både inn og ut av USA. Og fordi svært mye av verdens kommunikasjoner går via sentraler i USA, betyr dette at mesteparten av Internett-trafikken mellom Europa og Asia går via disse sentralene. Den europeiske trafikken blir sluset gjennom disse sentralene på transitt - som gjennomgangstrafikk - i særlig grad til mottakere i Europa og Asia. Dessuten blir Internett-transaksjoner og e-post mellom europeere i stadig større grad sendt via amerikanske servere.

Dette blir gjort i ly av USAs «Terrorist Surveillance Program» (TSP) som åpner juridisk for at NSA får adgang til hundrevis millioner, om ikke milliarder, av stemme- og dataforbindelser. NSA filtrerer, leser, analyserer og lagrer disse i 40 år. Dette skjer uten at publikum er informert om hva som foregår.

Derfor er det all grunn til å spørre:

- Vet norske selskaper at fortrolig forretningsmessig elektronisk korrespondanse til internasjonale forretningsforbindelser blir fanget opp og filtrert av amerikanske myndigheter?

- Vet norske myndigheter at fortrolig informasjon til vår FN-delegasjon og/eller representanter på internasjonale konferanser på samme måte, er overvåket?

Hvor mange i Norge er klar over at verdens suverent største overvåkings- og etterretningsorganisasjon, amerikanske National Security Agency (NSA), overvåker europeisk, og norsk, tele- og Internettkommunikasjon, spør artikkelforfatterne. Foto: AP
Hvor mange i Norge er klar over at verdens suverent største overvåkings- og etterretningsorganisasjon, amerikanske National Security Agency (NSA), overvåker europeisk, og norsk, tele- og Internettkommunikasjon, spør artikkelforfatterne. Foto: AP Vis mer

- Vet norske humanitære organisasjoner at deres elektroniske kommunikasjon til samarbeidspartnere «world wide» blir gransket?

- Vet de som benytter seg av nettstedet Google at de blir filtrert gjennom NSAs overvåkningssystem?

Slik kan vi fortsette å spørre. Så kunne nok svaret fra disse bli at all sensitiv korrespondanse blir kryptert. Men det er en svært mager trøst. NSA framhever seg selv som USAs ledende kryptografiske senter - i fremste rekke når det gjelder å lage koder og å knekke koder. NSA har ansatt tusener av matematikere og andre høyt kvalifiserte spesialister. Kombinert med en datakraft som ingen andre har, tror vi faktisk at NSA her ikke farer med desinformativt skryt.

Brevet fra ACLU oppfordrer EU-myndighetene til å granske denne situasjonen som NSAs overvåking har skapt. Organisasjonen tar utgangspunkt i den beskyttelsen som artikkel 8 i den europeiske menneskerettskonvensjonen skal gi. Artikkel 8 er ment å bidra til å skjerme personers privatliv og korrespondanse.

EUs datalagringsdirektiv, som krever at all telefoni- og Internett-trafikk blir registrert og lagret i en periode på 6 til 24 måneder, vil etter vår mening ha dramatiske konsekvenser for personvernet dersom det blir innført i Norge. Likevel er dette systemet som en blek skygge å regne - sammenliknet med det amerikanske NSA-systemet. For dette systemet registrerer ikke bare trafikkdataene mellom objektene, slik EU-direktivet slår fast, men også innholdet i alt som sendes. Sender vi en e-post fra Oslo til Paris, eller for den sakens skyld til Tromsø, er sjansen for at innholdet i den snappes opp via den amerikanske ”bakdøra”, stor.

I boka vår viser vi - og får bekreftet - at lille Norge har deltatt på internasjonale møter (de såkalte ILETS-møtene) siden 1990. Hensikten har vært å finne fram til felles juridiske og tekniske standarder som gjør avlytting av internasjonal tele- og datakommunikasjon mest mulig effektiv.

Derfor er det høyst naturlig og nødvendig å spørre: Hva vet norske myndigheter om NSA-systemet som i følge ACLU driver storstilt registrering og avlytting av netopp det internasjonale tele- og datakommunikasjonssystemet?

I en så alvorlig sak er det naturlig å rette spørsmålet til justisminister Knut Storberget.

USAs avlytting