BRATT START: USAs president Donald Trump har startet sin presidentperiode med å utstede en rekke kontroversielle dekreter, blant annet her fra forsvarsdepartementet i Pentagon i Virginia. Foto: Olivier Douliery / NTB Scanpix
BRATT START: USAs president Donald Trump har startet sin presidentperiode med å utstede en rekke kontroversielle dekreter, blant annet her fra forsvarsdepartementet i Pentagon i Virginia. Foto: Olivier Douliery / NTB ScanpixVis mer

USAs demokrati kommer til å overleve Trump. You bet.

Står USAs demokrati på spill? Er det fare for at USA under Trump kan utvikle seg i retning av et diktatur?

Meninger

Både i sosiale medier og andre medier koker det om dagen. USAs president diagnostiseres både fra fjern og nær. Ikke bare diagnostiseres Trump, også de som kommer med motforestillinger når det hagler med invektiver, diagnostiseres. Den nye personlighetstesten later til å være: Fortell meg hva du tenker om Trump, og jeg skal fortelle deg hvem du er.

Hitler kom til makten gjennom valg og skapte et diktatur, glem ikke det! roper noen. Ok, la oss et øyeblikk se bort fra den totalt urimelige sammenligningen mellom Hitler og Trump. Tyskland var et ungt og uferdig demokrati på randen av økonomisk katastrofe da Hitler kom til makten. USA har som demokrati avgjort sine svakheter, men det like fullt et levende og på mange måter velfungerende demokrati med en sunn og bærekraftig økonomi.

USA har også et mediemangfold og en fjerde statsmakt de fleste andre demokratier i verden bare kan drømme om. Joda, Trump har lagt seg ut med mediene og mye kan tyde på at han ønsker å redusere deres betydning. Men han er langt fra den første amerikanske presidenten med dette som mål. Nixon lå i konstant krig med mediene. «If we treat the press with a little more contempt, we’ll probably get better treatment.», var hans devise. Vi kan vel alle være enige om at Nixon ikke akkurat kom styrka ut av krigen med mediene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi må heller ikke glemme at USA har et svært levende og kraftfullt sivilsamfunn som består av mange hundre tusen organisasjoner. De fleste av dem er selvfølgelig ikke politisk orienterte, men mange av dem er det. Mange nok til at de representerer en motmakt mot enhver president.

Det er en tendens til at de som er mest kritiske til Trump, også ser på han som en narsissistisk, ubehøvla, udugelig og inkompetent noksagt. Så kan en jo spørre: Henger det på greip at en person med en slik karakter skal kjøre et snart 250 år gammelt demokrati som har overlevd 44 presidenter i grøfta?

For det er nok av presidenter i historien som har vært mer eller mindre tvilsomme. Et eksempel er Warren G. Harding. Hans innenriksminister var korrupt og skandalene sto i kø, Harding så en annen vei og brukte tida på elskerinner, poker og golf. «I am not fit for this office and should never have been here.», som han selv til slutt erkjente.

Var det noe USAs grunnlovsfedre hadde in mente, så var det at ingen av de tre statsmaktene skulle bli for sterke. Derfor er det innebygget i USAs politiske system det en kaller for «checks and balances» – kontrollmekanismer som holder maktforholdet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt i balanse. Presidenten har mye makt, men den er langt ifra ubegrensa.

Trump kommer helt sikkert til å ta en rekke beslutninger de fleste av oss kommer til å mislike. Lakmustesten på om demokratiet overlever, er imidlertid ikke hvilke beslutninger han fatter, men om de er reversible, og om han går av den dagen han taper et valg (eller på annen måte gjennom en prosess forankra i demokratiet blir avsatt som president).