Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

USAs globale mediesensur

«Hendelser blir refortolket og satt i en annen kontekst av fjernsynsseeren i Kairo enn den som sitter foran skjermen i Washington eller i Oslo.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den erfarne britiske krigsreporteren Philip Knightley understreker det som har blitt en klisjé - nemlig at «sannheten er krigens første offer».

Sannhet vil etter det forferdelige terrorangrepet 11. september også være kulturelt betinget.

At angrepet mot World Trade Center var en forbrytelse mot menneskeheten, vil de fleste være enige om. Men når hendelsen skal tolkes og settes i en sammenheng, vil ikke nødvendigvis sannheten for dem som bor i Midtøsten eller Afrika være den samme som vår sannhet. Vi ser og tolker hendelser med bakgrunn i ulike erfaringer og gjennom forskjellige kulturelle briller.

Hendelser blir refortolket og satt i en annen kontekst av fjernsynsseeren i Kairo enn den som sitter foran skjermen i Washington eller i Oslo.

I moderne krigføring er mediene blitt en premissleverandør for beslutninger og distribusjonskanal for propaganda og mediestrategier.

Derfor blir medier og journalister også både et mål og middel i krigføringen. NATO bombet serbisk fjernsyn i Beograd under Kosovo-krigen, og vestlige journalister blir brutalt myrdet i Afghanistan. Golfkrigen ble det store kommersielle gjennombruddet for CNN, som den gangen var enerådende på det globale markedet med sine 24 timers kontinuerlige nyhetssendinger. I løpet av Golfkrigen ble CNN en enestående kommersiell suksess. I noen land ga de lokale mediene i perioder opp konkurransen og sendte CNN-bilder i stedet for egne nasjonale nyhetssendinger. Ved årtusenskiftet var CNN tilgjengelig i over 220 millioner husholdninger over hele verden.

Etter Golfkrigen har CNN fått konkurranse av BBC World, Fox News og andre vestlige stasjoner. Det mest interessante er at Al-Jazeera dukket opp som en arabisk konkurrent på det regionale markedet i Midtøsten. Kanalen ble etablert på kommersielt grunnlag i Qatar av profesjonelle journalister med bakgrunn fra blant annet BBC.

Siden ytringsfrihet og frie medier er en mangelvare i den arabiske verden, har Al-Jazeera blitt en torn i øyet på mange arabiske regimer som er vant til å kunne bruke sine medier for egne propagandaformål. Qatar har prisverdig nok ikke gitt etter for press, og har dermed bidratt til kampen for ytringsfrihet i den arabiske verden.

Al-Jazeera ble betegnende nok først kjent for vestlige seere etter 11. september

. Først under arbeidet med å bygge sin koalisjon mot terrorisme har president Bush blitt klar over at situasjonen ikke var like enkel som under Golfkrigen. Da hans far George senior satt i presidentstolen, kunne han være sikker på at hans perspektiver ble kringkastet nesten uimotsagt gjennom CNN til et globalt publikum. Allerede den gang uttrykte fjernsynsseere i Midtøsten og den tredje verden ubehag ved å få formidlet krigens gang kun gjennom amerikanske kameralinser.

Betydningen av dette blir først helt klart når vi ser hvilke repressive mottiltak Washington har iverksatt mot Al-Jazeeras alternative perspektiver. Ikke minst har formidling av taler og intervjuer av Osama bin Laden vært en torn i øyet på president Bush.

Men Al-Jazeera har vært mye mer enn en kanal der bin Laden og Taliban-talsmenn har kommet til orde. Vi har vært vitne til diskusjoner mellom muslimer med ulikt syn og friske debatter mellom muslimer, jøder og kristne.

Etter først å ha boikottet kanalen har også framtredende talsmenn for den amerikanske regjering og britiske myndigheter blitt intervjuet om sine synspunkter. Al-Jazeera har med sin journalistikk i seg selv bidratt til å bygge ned forestillingen om at vi står overfor en «sivilisasjonskonflikt» mellom muslimer og kristne eller en uoverstigelig kløft mellom «demokratiske» vestlige verdier og en monolittisk «udemokratisk» muslimsk verden. Ikke minst har vanlige seere i Midtøsten gjennom Al-Jazeera fått et globalt perspektiv på begivenhetene som er mer i overensstemmelse med sin egen tenkemåte enn det mediene i Vesten formidler.

I en krigssituasjon blir mediene ofte satt under press med krav om å vise patriotiske holdninger. Rapporter fra «den andre siden» blir sett på med mistenksomhet selv om det skjer «på et journalistisk grunnlag». Kravet om uniformering og disiplinering innad i USA virker skremmende på mange journalister som har besøkt landet i tiden etter 11. september. De 17 største amerikanske mediebedriftene var forhåndsorientert, og aksepterte frivillig selvpålagt sensur i to dager før bombingen av Afghanistan tok til.

Det er tankevekkende at de samme 17 bedriftene gikk sammen om en kollektiv kritikk av Pentagon for overdreven mediekontroll etter Golfkrigen.

En rekke inngrep i pressefriheten i USA har vakt oppsikt, inkludert avskjedigelse av journalister som ikke har passert det patriotiske nåløye. Voice of America nedla også forbud mot å intervjue talsmenn for Taliban, til protest fra sine egne journalister.

Enda mer oppsiktsvekkende er det at amerikanerne har prøvd å utvide sin mediekontroll i en global målestokk. Det første tiltaket var at Pentagon kjøpte opp alle bildene fra kommersielle satellittselskaper som potensielt kunne brukes til å etterprøve offisielle amerikanske synspunkter om utviklingen av krigens gang. Dernest prøvde amerikanske myndigheter forgjeves å presse regimet i Qatar til å gripe inn i sendingene til Al-Jazeera. Tankene går til den kalde krigen, da amerikanske myndigheter mottok klager fra myndighetene i Sovjetunionen og Kina på amerikanske mediers dekning av deres land. Da viste amerikanske myndigheter til at i et demokrati er det pressefrihet, og at de hverken hadde ønske eller mulighet til å kontrollere deres virksomhet.

Når Al-Jazeera ikke kunne stanses på denne måten, henvendte amerikanske myndigheter seg til sine egne medier og ba dem om å avstå fra bruk av bilder fra Al-Jazeera med blant annet opptak av bin Laden. Henvendelsen var et oppsiktsvekkende inngrep i pressefriheten, men enda mer oppsiktsvekkende var det at tunge amerikanske medier ga etter og stanset kringkastingen av «live» sendinger fra Al-Jazeera.

Det neste inngrepet var at myndighetene beklaget seg over at det i bombingens startfase var for mye søkelys på potensielle sivile tap og for mye omtale av lidelser blant befolkningen i Afghanistan. CNN-staben fikk pålegg fra sin egen styreformann om «balansering» i dekningen av sivile tap i Afghanistan med beskjed om samtidig å minne seerne om at det var på grunn av Taliban-regimets grusomheter at bombingen var nødvendig. Denne typen detaljdirektiver ble også gjennomført i andre medier og gir skremmende assosiasjoner til den tyske okkupasjonsmakten i Norge under 2. verdenskrig, som sendte detaljerte påbud til mediene gjennom daglig Tagesanweisung med beskjed om «passende» og «upassende» vinkling og presentasjon av nyheter.

Norske mediebedrifter har heldigvis blankt avvist alle antydninger om å stanse sendinger fra Al-Jazeera, men synes merkelig nok ikke at det var et nyhetspoeng at amerikanerne til slutt gikk til det drastiske skrittet å bombe Al-Jazeeras Kabul-kontor, som i flere uker var enerådende med å formidle fjernsynsbilder fra Kabul. Amerikanske myndigheter har avvist at fjernsynsstasjonen var et bevisst bombemål, men blir ikke trodd av Al-Jazeeras sjefredaktør Ibrahim Hilal, som synes det var påfallende at amerikanerne bombet deres kontor samme dag som BBC gjenåpnet sitt Kabul-kontor.

Men bombingen av Al-Jazeeras kontorer i Kabul er ikke nok for å stanse stasjonens regionale innflytelse. Formannen i utenrikskomiteen i den amerikanske Kongressen, Joseph Biden, har startet en storstilt kronerulling under navnet Initiativ 911 for å etablere en proamerikansk arabisktalende TV-kanal som kan konkurrere med Al-Jazeera.

Ifølge VG (27.11.) er det hittil samlet inn 4,5 milliarder kroner. Det er et gammelt ordtak som sier at «penger snakker» - det gjelder også i kampen for global mediekontroll.

SELVSENSUR: Amerikanske medier fulgte oppfordringen fra sin regjering om å ikke bringe direktesendinger fra tv-stasjonen Al-Jazeera.
Hele Norges coronakart