USAs mislykkede imperiefremstøt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DEN SITTENDE LEDELSEN

i Washington har tatt mål av seg til å bygge et formelt imperium, og USA har mange av de økonomiske og militære forutsetningere som skal til for å lykkes med et slikt prosjekt. Men USAs manglende evne til å holde orden der de allerede har makten og deres uvilje mot å ta inn over seg historiske erfaringer som blant annet britene gjorde seg, peker i retning av at prosjektet vil mislykkes.

For europeere og amerikanske liberale kan det synes uforståelig at USA ikke skulle være fornøyd med den nåværende økonomiske og politiske verdensordenen, der USA er hegemonisk. Den synes som skreddersydd for USA, og det bør ikke overraske, all den tid USA faktisk sydde den selv. Ikke desto mindre er det et faktum at republikanske amerikanere er misfornøyde og har gitt seg i vei med en politikk som i forhold til Den kalde krigens verdensordning rett og slett må karakteriseres som revolusjonær.

TEGNENE PÅ AT USA

tar mål av seg til å bli et imperium, synes å være overalt. De siste par årene har vi sett hvordan USA i stigende grad har forkastet suverenitetsprinsippet og multilaterale ordninger. I den offisielle nasjonale sikkerhetsdoktrinen, The National Security Strategy of the United States of America fra september 2002, slås det fast at ingen makt kan true USA militært i de neste par tiårene. Det overordnede målet for de neste tiårene er å hindre at noen skal kunne utvikle seg til å bli USAs likemenn. Folkeretten forkastes. USA nekter å underkaste seg multilaterale ordninger som den internasjonale stafferettsdomstolen eller for den saks skyld hele det bestående FN-systemet. Selve begrepet «imperium», som tidligere bare ble brukt av USAs få venstreopposisjonelle, brukes nå med positiv valør i flere av de toneangivende republikanske miljøene, for eksempel det neokonservative og de fundamentalistiske kristne. USAs imperiale politikk på 1890-tallet og dets ledende menn, først og fremst Teddy Roosevelt, er blitt gjenstand for sterkt økende interesse fra politikere og rådgivere. Det amerikanske fremstøtet er reelt, og må tas på alvor av alle som er interessert i global politikk, for uansett hvor i verden man befinner seg og hvilket saksfelt man arbeider med, har det stor og direkte betydning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer