USAs moderne slaveri

FRA FASTFOODENS verden serveres herved følgende gode nyhet: For en måned siden kunngjorde landarbeiderforeningen Coalition of Immokalee Workers (CIW) i Sør-Florida at den opphevet sin fire år lange boikott av fastfood-kjeden Taco Bell. Det mest oppsiktsvekkende ved kunngjøringen var selve årsaken til at boikotten ble avblåst: Taco Bell hadde etterkommet foreningens krav på alle punkter.

I en tid hvor interessen for fagforeningsarbeid avtar og likegyldigheten til fattigdom brer om seg i samfunnet, har en gruppe tomatplukkere med innvandrerbakgrunn fått det gigantiske selskapet Yum! Brands (som i tillegg til Taco Bell eier kjedene Pizza Hut, Kentucky Fried Chicken, Long John Silver\'s og A&W All-American Food Restaurants) til å øke deres lønninger og pålegge Floridas tomatleverandører strenge regler for god behandling av arbeiderne.

«Menneskerettighetene er universelle,» sa en av toppsjefene i Yum! Brands, Jonathan Blum, og tilføyde at det etter Taco Bells nye arbeidsreglement skal være strengt forbudt for leverandørene å operere med noe som minner om slavekontrakter.

At et firma er nødt til å innføre forbud mot slaveri i dagens USA, viser hvor dårlig landarbeiderne har fått det. Det viser også at fastfood-gigantene som nå befinner seg på toppen av det amerikanske matsystemet, har mulighet til å sette en stopper for den type mishandling som statlige og føderale instanser ikke virker interessert i å slå ned på.

IMMIGRANTER SOM kommer til USA for å jobbe i landbruket, har lenge vært nasjonens fattigste «yrkesgruppe». De fikk riktignok høyere lønninger og bedre arbeidsforhold på 1970-tallet, takket være innsatsen til fagforeningslederen César Chávez og hans organisasjon United Farm Workers, men seinere har utviklingen gått i motsatt retning. Det skyldes blant annet økt ulovlig innvandring og at stadig flere har fått et mer distansert forhold til fagforeninger.

I California, hvor over halvparten av USAs frukt og grønnsaker blir dyrket, har timelønna (justert etter prisutviklingen) for enkelte landarbeidere gått ned med mer enn 50 prosent siden 1980.

I dag er flertallet av USAs landarbeidere illegale innvandrere. De bor som regel i ødelagte trailere, skur, garasjer og moteller, hvor ofte et titalls personer deler rom. Deres status som svart arbeidskraft gjør dem engstelige for å bli utvist. De skyr aktive og pågående fagorganiserte og står i fare for å bli utbyttet.

ARBEIDSFORHOLDENE på markene i Florida er spesielt ille. Her er kanskje 80 prosent av arbeiderne som kommer fra andre land, illegale innvandrere, viser en undersøkelse fra det amerikanske forskningsinstituttet Urban Institute. De får gjerne oppdrag av firmaer som kontrollerer markedet; det vil si underleverandører som selger frukt og grønnsaker til større oppkjøpere. Disse arbeiderne må betale penger for transport, kost og losji, og i enkelte tilfeller for å bli smuglet over grensa. «Avgiftene» blir ofte trukket direkte fra lønna, og på den måten havner mange i gjeld.

Slavekontrakter i Florida har resultert i seks rettssaker siden 1996. Mange tilfeller blir imidlertid aldri oppdaget. En av sakene omfattet flere hundre arbeidere som ble holdt innsperret av sine oppdragsgivere. De ble tvunget til å arbeide uten betaling og fikk advarsler om at tunga ville bli skåret av dem om de forsøkte å rømme.

Floridas myndigheter har gjort lite for å hjelpe immigrantene som arbeider i landbrukssektoren. Jordbruk er delstatens viktigste næringsvei etter turisme, og mange politikere har nære bånd til Floridas største frukt- og grønnsakprodusenter.

COALITION OF IMOKALEE Workers er en av de få organisasjonene som er villige til å kjempe for immigrantene som er kommet til Florida for å jobbe. På slutten av 1990-åra fikk medlemmer av CIW greie på at Taco Bell var en av de største innkjøperne av tomater fra Immokalee-distriktet. I denne delen av Florida hadde landarbeidernes lønninger falt med hele 60 prosent i løpet av 70- og 80-tallet. Foreningen ba fastfood-kjeden om å legge press på tomatleverandørene i et forsøk på å oppnå lønnsøkning og for å sikre at menneskerettighetene ble respektert.

Responsen fra Taco Bell uteble, og foreningen svarte med en landsomfattende boikott i april 2001. Studenter ved høyskoler og universiteter ble oppfordret til å slutte opp om kampanjen.

Flere steder ble det gjort forsøk på å stenge Taco Bells spisesteder og forhindre at nye ble åpnet.

Til å begynne med forsøkte Taco Bell å ignorere protestene og avviste at selskapet hadde noe som helst ansvar for leverandørenes håndtering av situasjonen. «Vi synes ikke det er vår oppgave å blande oss inn i et annet firmas arbeidstvister,» sa Jonathan Blum i Yum! Brand i et intervju med tidsskriftet The New Yorker. Da han ble spurt om det kanskje var en forbindelse mellom slaveriet i Florida og Taco Bells mat, svarte Blum: «Det er helt forferdelig, men jeg tror ikke det har noe med oss å gjøre.»

SELSKAPETS HOLDNING endret seg gradvis etter hvert som boikotten fikk støtte langt utover studentenes rekker. USAs nasjonale kirkeråd, metodistkirken og den presbyterianske kirken, menneskerettighetsorganisasjonen Robert F. Kennedy Memorial Center for Human Rights og tidligere president Jimmy Carter var blant dem som sluttet opp om boikotten. (Avsløring: Også jeg støttet den og sto fram på vegne av CIW.)

Da flere medlemmer av Coalition of Immokalee Workers gikk til sultestreik og arrangerte demonstrasjoner utenfor Taco Bells hovedkvarter i Irvine i California, ble det stadig mer problematisk for nasjonens storleverandør av meksikansk mat å bli koplet til utbyttingen av fattige meksikanere. Og foreningens lønnskrav var på ingen måte urimelig. Den ba om en økning på 14 øre for hver kilo tomater som ble plukket.

Som en del av avtalen som ble inngått med CIW i forrige måned, lovet Taco Bell at selskapet skal være med på å «bedre arbeids- og lønnsvilkårene for landarbeiderne på tomatmarkene i Florida.» Den avtalte lønnsøkningen skal utbetales til selskapets tomatleverandører i Florida, som igjen skal sørge for at pengene går til arbeiderne. CIW fikk også invitasjon til å sjekke at Taco Bells nye arbeidsreglement blir fulgt, og selskapet lovet å gi en belønning til de leverandørene som behandler landarbeiderne pent.

LØNNSØKNINGEN vil føre til bortimot en fordobling av inntekten til immigrantene som plukker tomater for Taco Bell. Selv om det er litt diskusjon om hvor mye dette til slutt vil koste Yum! Brand, handler det trolig om et par millioner kroner i året - ingen stor sum for et selskap som tjener om lag 58 milliarder kroner på å selge fastfood over store deler av verden.

I løpet av de siste par åra har fastfood-kjedene begynt å selge sunnere mat for å etterkomme krav fra forbrukerne. De har også kommet med strengere retningslinjer overfor kjøttleverandørene som følge av kritikk fra dyrevernforkjempere.

For første gang har storindustrien forpliktet seg til å respektere landarbeidernes rettigheter i USA. Taco Bell-avtalen gjelder bare et beskjedent antall tomatplukkere, men den er et skritt i riktig retning.

Hva blir så neste skritt? Selv om den enkelte gårdbruker ofte blir framstilt som den store stygge ulven når det rapporteres om landarbeidere som slaver eller sterkt underbetalt arbeidskraft, er det viktig å understreke at de ledende fastfood-kjedene setter farmerne under et enormt press. Samlet er disse firmaene nå USAs største innkjøper av ferske jordbruksprodukter. Gårdbrukerne tror ofte at de må sette ned lønningene for å kunne kutte prisene til fordel for sine største kunder. Viktige endringer må derfor komme fra toppen.

MCDONALDS ser ut til å være et selvsagt mål for den neste boikotten. Selskapet er en av USAs største innkjøpere av salat, tomater, epler og sylteagurker. McDonald\'s er utvilsomt industrigiganten framfor noen. Fordi regjeringen ikke har klart å beskytte de svakeste og fattigste arbeiderne i USA, har organisasjoner og forbrukere vært nødt til å overta denne jobben. I så måte fortjener Taco Bell ros for å ha tatt på seg sin del av ansvaret.

Nå må McDonald\'s, Burger King, Wendy\'s og resten av Yum! Brands matkjeder gjøre det samme.

Oversatt av Marit Jahreie

© New York Times,

norsk enerett Dagbladet