PROTEST: Medlemmer av Standing Rock Sioux-stammen marsjerer til et hellig gravsted som ble invadert av bulldosere under utbyggingen av oljerørledningen Dakota Access Pipeline. 
Foto: AFP / NTB Scanpix<div><br></div>
PROTEST: Medlemmer av Standing Rock Sioux-stammen marsjerer til et hellig gravsted som ble invadert av bulldosere under utbyggingen av oljerørledningen Dakota Access Pipeline. Foto: AFP / NTB Scanpix

Vis mer

Kamp mot oljerørledning

USAs urfolk i omkamp

Det handler om mer enn retten til rent vann når Standing Rock Sioux-indianerne slåss mot oljerørledning.

Kommentar

Hvor er Hillary Clinton? Medlemmer av indianerstammen Standing Rock Sioux etterlyser et klart standpunkt i en vond konflikt. I flere måneder har de samlet seg til protest mot byggingen av oljerørledningen Dakota Access Pipeline. En domstol beordret midlertidig stans i utbyggingen i september. I disse dager har saken igjen vært prøvd for en appelldomstol i Washington DC. Men i valgkampen har saken forsvunnet under radaren.

Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton har ikke uttalt seg til støtte for urbefolkningen. Det har heller ikke Donald Trump. Men ifølge undersøkelser utført av Greenpeace har Republikanernes kandidat investert i selskapet som bygger oljerørledningen, Energy Transfer Partners. Trump har med andre ord økonomiske interesser i at indianernes krav blir satt til side.

Den omstridte oljerørledningen er nesten 2000 kilometer lang og skal gå gjennom fire amerikanske delstater, fra North Dakota, via South Dakota og Iowa til Illinois. Den skal kunne frakte 470 000 fat olje daglig. De føderale myndighetene ga klarsignal til Dakota Access Pipeline fordi man regner det som tryggere å føre oljen i ledning enn å transportere den på landeveien eller jernbanen. Prosjektet er anslått til å koste 3, 78 milliarder dollar.

Sioux-stammen Standing Rock aksjonerer mot prosjektet selv om rørledningen strengt tatt ikke skal gå gjennom reservatet deres. Men den skal krysse deres eneste drikkevannskilde, Missouri-elva. Det vil bety katastrofale økologiske konsekvenser hvis det skulle oppstå en lekkasje. Sprekker og rifter i slike oljerørledninger skjer fra tid til annen. I 2013 sprakk en annen oljerørledning i North Dakota og medførte et utslipp på 20595 fat olje. I 2010 sprakk en rørledning i delstaten Michigan og dumpet 20071 fat olje i Kalamazoo-elva. Opprydningen tok mer enn et år og kostet over en milliard dollar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når alle sju Sioux-stammene nå aksjonerer i fellesskap mot utbyggingen handler det om at myndighetene igjen truer deres kultur, deres historiske og hellige steder. Det har fått The Natural History Museum til å sende et brev til president Barack Obama på vegne av mer enn 1200 amerikanske historikere, arkeologer og museumsfolk. Her er det påpekt at utbyggerne, Energy Transfer Partners, allerede har brukt bulldosere som har ødelagt gravplasser, bønnesteder og andre kulturgjenstander.

«Vi ber om at føderale myndigheter forholder seg til lovene og gjennomfører en grundig miljømessig og kulturell utredning av konsekvensene langs rørledningens trasé, med ordentlig konsultasjon hos Standing Rock Sioux-stammen. Vi står sammen med Standing Rock Sioux-stammen om å hevde deres rett i henhold til traktater, deres suverenitet og vern om deres land, vann, kulturelle og hellige steder, og vi står sammen med alle som prøver å forhindre videre uerstattelige tap,» skriver museumsfolkene i brevet.

En uttalelse fra FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter, Victoria Tauli-Corpuz, kritiserer de amerikanske myndighetene for ikke å ha konsultert lokalsamfunnene som blir rammet av utbyggingen av fossil infrastruktur. Hun reagerer også på at politiet har gått til angrep på demonstrantene: «De amerikanske myndighetene må beskytte og tilrettelegge for fri adgang til fredelige sammenkomster blant urfolk, noe som spiller en nøkkelrolle i deres muligheter til å hevde sin rett.»

Indianerne har reist sin protestleir, kalt «Oceti Sakowin» etter Sioux-stammenes fellesorgan, på et militært område. Der ruster de seg for vinteren på et forblåst slettelandskap. Folk kommer stadig med forsyninger av ulltepper, varme klær og fyringsved. Oppslutningen øker dag for dag. Nå omtales protestleiren som den største samlingen av amerikansk urbefolkning på et århundre. Demonstrantene har forsverget at de ikke vil forlate leiren før prosjektet er stanset en gang for alle. –Vi drar ikke før vi har nedkjempet denne digre svarte slangen, sier en talsmann for en av Sioux-stammene.

Obama-administrasjonen har beordret en ny gjennomgang av planene for Dakota Access Pipeline-prosjektet. Men noe endelig vedtak om å stanse, eventuelt fortsette utbyggingen, lar vente på seg. I mellomtida etterlyser Standing Rock Sioux-stammen et signal fra Hillary Clinton. Hos Donald Trump er det lite å hente.