HUMORIST: H.C. Hanssen er kjent fra Dagbladet og NRK som en skribent egnet til å lokke fram latteren. Hans første roman følger i samme spor. Foto: Tom E. Østhuus.
HUMORIST: H.C. Hanssen er kjent fra Dagbladet og NRK som en skribent egnet til å lokke fram latteren. Hans første roman følger i samme spor. Foto: Tom E. Østhuus.Vis mer

Usentimentale glimt inn i en femtitallsbarndom

Skrevet med vidd.

||| BOK: «Jeg levde mine barneår på en grønnmalt jernbanestasjon der Sørlandsbanen gjør en sving rundt vannet og begynner å gå nedover mot byen ... Å se på toget var den eneste underholdningen vi kjente til, og for meg som bodde på jernbanestasjonen var det ikke rare avvekslingen.»

Knapt og vittig
Sitatet er hentet fra den lille erindringsboka til Halvard C. Hanssen: Journalist, forfatter og radiokåsør kjent under signaturen H.C. Han er født i 1947 og i «Plankeneger» gir han i kapittelvise glimt av sin femtitallsbarndom. Det er usentimentalt, stramt, knapt og vittig.

«Få generasjoner har vokst opp med mindre underholdning, og alt som smaker av moro ble for sikkerhets skyld innledet med andakt,» heter det et sted. Vi får høre om vekkelsespredikanter som var den tidas popstjerner. Og om Kristian som ble døpt i tjernet til salmen «Skal vi møtes hist ved floden». Han forsvant og dukket opp på den andre siden med vitnesbyrdet: «Jeg så den hellige ånd. Han var skinnende gul som ei sol.»

Proff skribent
Det gode med en proff skribent som Hanssen er hans evne til å si mye ved knappe formuleringer. Det var noe med alle, skriver han. Og gir oss tidstypiske småportretter. Av Knut som ikke klarte å gjøre kona gravid, og ble så sjalu at han røsket opp hele inventaret i huset på jakt etter den elskeren som ikke fantes. Av jenta fra Vassenden som snakket fint etter tre uker som hushjelp i Oslo — og som måtte ha toalettpapir da hun kom hjem. Avispapiret var ikke lenger godt nok.

Og endelig av Bjarne, så vakker at de gifteklare jentene ble holdt inne da han kom. Greie Bjarne som ga guttungen en lyster, og som til slutt stakk av med håndarbeidslærerinnen. Hun som hadde en brutal ektemann og stadig blått øye.

Negerstumtjener
Det mest forunderlige med denne knappe boka er hvor mye som har forandret seg på disse få tiåra. I hvert fall når det gjelder pubertet og uskyld. Guttungen og kompisen klarte å snike seg inn på kino for å se filmatiseringen av Axel Jensens «Line». De ble svimeslått av et glimt av Margrete Robsahms bryster.

Tittelen henspiller på guttungens gave til Bjarne. En negerstumtjener laget på sløyden. Da Bjarne dro sin vei, ble negerstumtjeneren hengt i et tre i skogen. For det var jo det de gjorde med negrene i Amerika.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 21. desember 2010.

Usentimentale glimt inn i en femtitallsbarndom