Usentimentalt om fedreløse sønner

Stilrent og humoristisk om strenge bestemødre, gale mødre og fedreløse sønner.

I likhet med sin debutroman «I skyggen av Qassioun», lar Abrahamsen også her et barn fortelle - en innfallsvinkel hun har et usedvanlig godt grep om.

Men der vi i forrige roman fikk innblikk i syrisk hverdag, befinner vi oss nå utenfor Arendal (Tromøya?) noen tiår tilbake, der Dato og Trym bor hos sin gudelige bestemor, en bestefar som er svært glad i en drink, og en grandonkel som aldri kommer seg av gårde. Halvbrødrene har aldri sett sine fedre, moren er innlagt på psykiatrisk, ertet blir de, og savnet av moren er en slags rød tråd her - spesielt for følsomme Trym, stor og blek (til tross for at faren er neger), ekspert i å bake og sosialt utafor.

Likevel er ikke dette en begredelig oppvekstroman om to fedreløse og hundsete gutter. Tvert om er den full av humor, med et utall selsomme skjebner, som den nederlandske jøden Piet, som drikker Bols og har underlige dyreblader, og den østerrikske bakeren som faller om blant delikatessene.

Framfor alt skapes humoren i fortellervinkelen; vi ser med barnet Datos barnlige og lystige sinn, der han likefram skildrer sin hverdag: «uskyldige» gutteleker der de morer seg med å holde hverandres hode i do, badstu med bestemor der han nesten kreperer av varme, Trym som forsøker å henge seg i kjelleren.

Riktignok blir stilen mindre lystig og episodene mer tragiske etter som åra går - men da med en forsiktig optimistisk og poetisk avslutning, som viser at Abrahamsen er en stilren forfatter som unngår enhver forfatterfelle.