Usexy popstars

Blek kopi av utenlandske popfabrikker.

TV3-initierte Cape er et interessant prosjekt. Klarer norske krefter å fabrikkere fullblods popstjerner? Er norske popprodusenter og låtskrivere dyktige, proffe og sleipe nok til å lage en hel plate som låter noe i nærheten av så proft og sleipt som, tja, Backstreet Boys?

På coveret av «Capability» ser Cape ut som popstjerner. På åpningslåta, den idiotfengende «Tic Tac», høres de også slik ut. Andrelåta «L.O.V.E.» er en sterk antydning om at de virkelig har lyktes. Her sitter både de kompliserte rytmefigurene, den pågående produksjonen og vokalen til Alfie, Mette, Kjetil, Phung og Hanne-Karine. Cape mangler litt personlighet, men synger bedre enn de fleste i denne bransjen. Det er en klar styrke for hele albumet. Men etter de to nevnte låtene er det stort sett slutt på minneverdige sanger. Resten av «Capability» høres ut som en usexy lavbudsjettsversjon av den produktpopen som er spydd ut fra Stockholm de siste årene. I tillegg er det noe litt gammelmodig og snilt over det lydbildet produsentteamet Oslo Recordings har gitt Cape. Assosiasjonene havner nærmere Grand Prix enn oppdatert og trynetøff listepop anno 2001. Og det var vel ikke meningen?