PROSESS: Kulturhussjef Jon Tvilde ser fram mot snarlig ombyggingsstart og nyåpning i 2013 for USF Verftet i Bergen. Et spleiselag mellom stat, fylke, kommune og private skal finansiere opprustningen, 
og sikre en driftsøkonomi som gjør kulturhuset til et akseptabelt alternativ for potensielle leietakere. FOTO: TERJE MOSNES
PROSESS: Kulturhussjef Jon Tvilde ser fram mot snarlig ombyggingsstart og nyåpning i 2013 for USF Verftet i Bergen. Et spleiselag mellom stat, fylke, kommune og private skal finansiere opprustningen, og sikre en driftsøkonomi som gjør kulturhuset til et akseptabelt alternativ for potensielle leietakere. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

- USF Verftet blir en kulturpolitisk milepæl

USF Verftet i Bergen, Norges mest levende kulturhus, skreddersys nå til forsterket musikk. Pris: 100 millioner. Får noen råd til å leie seg inn?

BERGEN (Dagbladet): - Jeg er glad for at Kulturdepartementet har bedt oss kvalitetssikre at det ombygde USF Verftet skal kunne opprettholde den rollen det er ment å fylle: Å være en optimal konsert- og festivalarena akustisk skreddersydd for rytmisk musikk, og et bygg der et bredt spekter av kulturaktører har råd til å leie seg inn, sier kulturhussjef Jon Tvilde.

Med det siste går han rett til kjernen i den norske kulturhusdebatten: Flotte hus, knappe driftsmidler, ekskluderende leiepriser.

- Lokalene våre er etterspurt som selskapslokaler, spesielt på fredager og lørdager, fortsetter han.
- Men da er det jazz og samtidsmusikk her, og det skal det fortsette å være. Det innebærer at vi må få en driftsøkonomi som tillater oss å leie ut til kulturarrangementer også på dager da vi kunne tjent mer på å leie ut til private eller bedrifter.

«ARENA USF» heter det ambisiøse ombyggingsprosjektet som skal gjøre kulturhuset til det som beskrives som «ein framtidsretta nasjonal og internasjonal konsertarena for rytmisk musikk» og «ein av dei beste konsert- og festivalarenaene i Noreg». Men USF Verftet er mye mer enn konserter og festivaler, der det troner ved bredden av Puddefjorden, nord for Nøstet på vestsiden av Nordnes.

- Vi liker å se USF som en komplett næringskjede, sier Tvilde.
- 250 mennesker har sitt daglige virke her, fra individuelle kunstnere — vi har 80 atelierer — til musikkprodusenter, designere og folk tilknyttet kontorene til en rad ulike organisasjoner og selskap innen film, teater, dans og musikk. Når vi nå er i gang med dette store ombyggingsprosjektet, berører det hele næringskjeden fra øvingsrom til scene, med alle leddene mellom dem.

- Finansieringen av ombyggingen?

- Revidert kalkyle er på 97,5 millioner kroner inkludert moms. Kulturdepartementet gir oss husleietilskudd over statsbudsjettet, med formål å betjene et lån på 30,8 millioner. Bergen kommune har bevilget 24 millioner kroner, Hordaland fylke har lagt i 13 millioner, vi har en egenkapital på 9,7 millioner og har fått fire millioner fra andre.

Vi mangler 16 millioner, men har grunn til å tro at de kommer på plass neste år gjennom økning av egenkapital og oppjusterte bevilgninger.

- Når starter ombyggingen?

- Prosjektet er ute på anbud og vi håper å kunne starte rivningsarbeidene før jul og stå fram i ny og sterkt forbedret fasong i 2013, til 20-årsjubileet for opprettelsen av USF Verftet. Da vil vi ha nådd noe som i så fall blir en kulturpolitisk milepæl i Norge: Et kulturhus som rent akustisk er skreddersydd for rytmisk musikk.

DEN røde teglsteinsbygningen er på ingen måte et produkt av den oljesmurte kulturhusboomen i de siste tiåras Norge. Bygget ble reist for om lag 100 år siden for å huse en annen boom, sardinhermetisering; før det hadde området helt fra siste del av 1700-tallet rommet først seilskuteverft, deretter en trikotasjefabrikk. USF står for United Sardine Factories Ltd., men etter at den siste sardin var lagt i boks i 1983, rykket kulturaktivitetene gradvis inn i de gamle industrilokalene, først i form av atelierer, verksteder og kontorer, deretter med publikumsområder: scener, galleri, kino og kafé.

Etter diverse dugnader og initiativer ble stiftelsen Kulturhuset USF etablert i 1993. I stiftelsens representantskap har husets brukere og offentlige myndigheter i alt 13 plasser, mens stiftelsens styre teller sju medlemmer og kulturhusadministrasjonen om lag 6 årsverk.

ADMINISTRASJONEN driver den publikumsrettede virksomheten som omfatter tre av Bergens mest kjente musikkscener, klubben Sardinen, den store konsertsalen Røkeriet og den lille Scene USF, samt kinoen Cinemateket og galleriet Visningsrommet. Den driver også gjestekunstnerordninger i Bergen, Berlin og New York. Serveringsdriften er leid ut.

Publikumsområdene utgjør i alt om lag 4000 kvadratmeter; atelierer, verksteder og kontorer fyller ytterligere 8000 kvadratmeter. Selv om Prosjekt Arena USF først og fremst innebærer en ombygging av konsertlokalet Røkeriet, vil alle kulturhusets brukere nyte godt av de omfattende forandringene og standardhevingen som står for tur.

I det ombygde Røkeriet vil den mest synlige endringen være at scenen er flyttet og snudd 90 grader, noe som gir langt flere publikummere uhindret utsikt til artistene. Flyttingen åpner også for en mesanin, og øker publikumskapasiteten fra dagens 800 til 1200 (stående) eller 650 (sittende).

Utenfor selve konsertsalen vil foajé- og toalettforhold bli kraftig forbedret, atkomsten til Røkeriet likeså, og ikke minst vil trengselen og kødannelsen i gangene mellom de ulike lokalene være en saga blott. Ombyggingen skal også gi radikalt forbedrede garderobe- og øvrige fasiliteter for artister og crew.

- Vi har presisert at Røkeriet skal spesialbygges for forsterket musikk, sier Tvilde.
- Skal det snakkes eller spilles akustisk der, må det mikkes opp. I dag er det ikke en eneste kvadratmeter akustisk materiale i lokalet, etter ombyggingen vil mer enn 1000 kvadratmeter med ulike typer akustiske matter være skjult i interiøret. Dette innebærer også at vi må optimalisere lydisoleringen i huset, siden det skal kunne avvikles parallelle arrangementer på de ulike scenene.

- Du kaller Arena USF en «kulturpolitisk milepæl»?

- Ja, jeg gjør det. I mange, mange år kjempet vi for, og fikk aksept for, at rytmisk musikk skal likestilles med klassisk musikk. Det er nå nedfelt i stortingsmeldinger at det ikke er noen grunn til å behandle rytmisk musikk annerledes enn andre musikksjangrer, og for musikere, festivaler og arrangører har vi fått endret sjangerdiskrimineringen gjennom ulike typer støtteordninger.

Når det gjelder bygg, har vi ikke hatt samme likestilling. Når kulturdepartementet nå har bevilget over 30 millioner til en konsert- og festivalarena skreddersydd for rytmisk musikk, mener jeg at det på mange måter er en kulturpolitisk milepæl.

SNUDD: De tre etasjene i USF Verftet etter ombyggingen. 1. etasje (nederst) får en ny hovedakse og helt ny storsal, Røkeriet (tv). Vis mer