Usiviliserte privilegier

De fleste siviliserte land forbyr religionsutøvelse i skolen. Hvorfor ikke Norge?

PRIVILEGERT: «Når kirkens privilegier blir utfordret, tvitrer biskop Atle Sommerfeldt (nummer to fra høyre) karakteristikker som «religionsbekjempere», «militante» og «autoritært»», skriver kronikkforfatteren. Foto: Linn Cathrin Olsen / NTB Scanpix
PRIVILEGERT: «Når kirkens privilegier blir utfordret, tvitrer biskop Atle Sommerfeldt (nummer to fra høyre) karakteristikker som «religionsbekjempere», «militante» og «autoritært»», skriver kronikkforfatteren. Foto: Linn Cathrin Olsen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det har vakt bestyrtelse i brede kristne kretser at Utdanningsforbundet ønsker en avslutning på gudstjenester i skoletida på fellesskolen. «De vil frata kristne elever retten til å praktisere sin religion», skriver Jon Magne Lund i Vårt Land - om en ordning alle andre elever må finne seg i, nemlig å praktisere sin religion etter skoletid.

Sin vane tro når kirkens privilegier blir utfordret, tvitrer biskop Atle Sommerfeldt karakteristikker som «religionsbekjempere», «militante» og «autoritært» for å beskrive oss som ønsker at Norge kommer på linje med siviliserte land i dette spørsmålet.

At politikere henger seg på og vil at den lange tradisjonen med en offentlig skole som samarbeider nært med Den norske kirke skal fortsette, overrasker ikke. De lar seg sjelden affisere av et mangfoldig samfunn, eller at de som har opplevd ordningen på nært hold, elevene og lærernes organisasjoner, ønsker en slutt på ordningen.

Man kan spørre seg hvorfor ikke kristne foreldre i andre siviliserte land med kristen kulturarv roper like høyt når deres myndigheter ikke tillater religiøse handlinger i skoletida, på skoler som er for alle? De fleste land har en slik avgrensning mot religionsutøvelse i kunnskapsinstitusjoner. Offentlige skoler skal befatte seg med kunnskapsformidling og ikke organisere religiøse handlinger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer