Uskyldig  moro

Hjernedød, kampsport-action som tidvis underholder.

FILM: Frank Martin er The Transporter, mannen som leverer pakker uten å spørre og som går rett på samme hva han støter på. Vi snakker kampsport, blankpolerte sportsbiler, store skytevåpen, og en kvinnelig undertøyskledd (uansett vær) superskurk. Filmen er bygd på samme lest som forgjengeren fra 2002. Frank har fortsatt sine regler, og er fortsatt like dandert. Denne gangen er pakken en liten gutt, som (selvfølgelig) mot alle odds har klart å trenge gjennom Franks tøffe ytre. Gutten kidnappes og The Transporter setter ut for å redde ham. Yippee-ki-yay, motherfucker! Vel, dette er langt fra noen «Die Hard». Filmen spriker i altfor mange retninger til det, og regissør Leterrier har blandet inn en haug med såpeserie-føleri og malplasserte kjærlighetserklæringer, som absolutt ikke hører hjemme. Velger man å se denne filmen, gjør man det nemlig for den hjernedøde, eksploderende actionens skyld. Pluss for et fantastisk bilstunt, der Frank får sin Audi A6 til å spinne rundt i lufta akkurat tidsnok til at en hengende heisekrankrok får slått bort den tikkende bilbomba. Hasta la vista, baby!