Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Uskyldig om dop og dyd

Tematisk uforløst Grünerløkka-generasjonsroman i musikalsk drivende dop- og popsjargong.

BOK: Det er høyt tempo i debutromanen til tjuetre år gamle Gaute Bie, når han lar tre kompiser dra på europaturné med det nystartede popbandet The International Taste.

22-åringene er mer eller mindre fulle og dopa hele tida, kan ikke spille, men gjør likevel stor suksess og er alle tre egentlig på jakt etter Den Store Kjærligheten. Som de altså finner i vakre Maximiliana, som likner Cecilie fra sommeren de fylte seksten, satte opp «Romeo og Julie» på amatørteater og mistet uskylden.

Dydig

Jeg-fortelleren har forfatterens navn Gaute, og beatpoetene er åpenbart et litterært forbilde når Bie lar Gaute skrive sitt liv. Og det aller beste her er stilen. Boka er innbundet som en cd, og er da også svært musikalsk drivende med en rytmisk muntlighet som fungerer godt. Den er skrevet i en «popdopsjargong» med tekstmeldingsforkortelser: «& så var det plutselig en spenstig remix av belle & sebastian &så, & herregud, jeg var rent i senk av popmusicbaby! Whooo - Ha! Yeahyeahyeahyeahyeahyeah.» Et sjarmerende trekk ved boka er at den på tross av råheten i språket er svært uskyldig, nesten dydig (til tross for «den belevne» 22-åringens insisterende lengsel etter den ungdommelige uskyld).

Ukonsentrert

Tematisk er ikke boka like vellykket. Navnet på bandet skulle indikere en kritisk-ironisk vri på musikkbransjen, men dette blir bare et selvrefererende crazy bakgrunnsteppe til hovedtematikken: Gautes forhold til kjærligheten. Gaute er som del av en nyromantisk generasjon flasket opp med «popmusicbaby»; såre sanger om Den Store Kjærligheten (Spice Girls, Bryan Adams, R.E.M.), men også med referanser til «Casablanca» og Leonard Cohen.

Men den insisterende tematikken blir noe ukonsentrert og uforløst, blant annet fordi forfatteren ikke helt har klart å bestemme seg for om det er Gaute eller kameraten som er hovedperson.

Eller om Gautes lengsel etter Den Store Kjærligheten egentlig er kompisrivalisering - noe som forrykker bokas nyromantiske tematikk. Generelt er det som om boka forblir en evig oppvarming mot et forløsende klimaks som aldri kommer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media