Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Usnobbete

Chrissie 19 år etter kanondebuten og fem år etter forrige studioalbum, «Last Of The Independents», er det lite som tyder på at Hynde har planer om å legge seg ned for å dø sånn med det første.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Viva El Amor!» er en deilig usnobbete popskive fra Pretenders.

Jobben i klessjappa til Malcom McLaren, vennskapet med Sid Vicious, gitaristen som ble betalt i amfetamin, to bandmedlemmer som døde i løpet av ti måneder, barna hun fikk med Kinks' Ray Davies og Simple Minds' Jim Kerr.

Joda, Chrissie Hynde har opplevd det meste i opp - og nedturer.

90-tallet har på ingen måte vært like innholdsrikt for den Ohio-fødte rockpersonligheten, men på «Viva El Amor!» viser hun igjen overraskende stor teft og vitalitet.
Og det er ikke som et nostalgisk fenomen man lar seg begeistre av Pretenders. Med sin hang til klassisk og tidløs popmusikk hever Hynde & co. seg over trender og bølger. Chrissie har fortsatt tenning og troverdighet som en av rockens ledende tøff-i-trynet-jenter.
Åpningslåta «Popstar» er en sarkastisk og selvironiserende låt om popstjernelivet før og nå. «No, they don't make 'em like they used to/You should have just stuck with me,» melder Hynde på overlegent vis i det hektende referenget. Plata fortsetter i et særdeles bra spor med «Human»; platas melankolske og meget sympatiske førstesingel. «From The Heart Down» er veldig Pretendersk , men likevel med en atmosfære i seg som gjør at man kan høre den igjen og igjen. «Dragway 42» er en syrete og Led Zeppelin-majestetisk sak med en Hynde som på hulkende vis overbeviser om at hun fortsatt har en av rockens mest uttryksfulle stemmer. I «One More Time» er hun helt over i Janis Joplin-land.



På «Viva El Amor!» er Chrissie både tøff og sår. Hun mestrer å blande særpreg og personlige tekster med mangfold og tilgjengelighet.

Men viktigst: Hun skriver fortsatt fine poplåter.