Historien til Dagbladet-journalist John Rasmussens kamp mot NAV-systemet har skapt stort engasjement. Mens han kjempet for livet med en alvorlig kreftsykdom, måtte han slåss med systemet som den norske velferdsstaten har har designet for å hjelpe slike som ham. Historien han fortalte i Magasinet i helga likner en Kafka-prosess med ansiktsløse byråkrater som ikke ringer tilbake på ti måneder, informasjon som ikke kommer frem, og nye regler som dukker opp fra intet.

Med sammenslåingen av Arbeids- og velferdsetaten og kommunenes sosialtjenester - foreslått og vedtatt under Bondevik-regjeringen i 2005 - og gjennomført under dagens regime, har vi fått velferdsstatens krigssone. Dessverre, og bokstavelig talt. I sommer ble en NAV-ansatt drept på jobb i Oslo, og mandag denne uka ble en NAV-ansatt i Ålesund slått og truet. NAV befinner seg i den ulykksalige situasjon at de både skal sørge for å tilfredsstille politikernes ønske om en streng og rasjonell drifting av velferdsytelsene våre, samtidig som de skal være en fleksibel og smidig samarbeidspartner for brukerne. Damned if you do, damned if you don’t.