KOMMENTARER

Grønn skipsfart krever folk med erfaring fra sjøen:

Usselt og kortsiktig å presse norske sjøfolk ut av næringen

Hurtigruten - som mottar milliarder i offentlig støtte - vurderer å flagge ut flere skip. Er Norge og de maritime næringene tjent med det?

Illustrasjon: Finn Graff.
Illustrasjon: Finn Graff. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Etter 17. mai, Dovre og flagget er det knapt noe mer norsk enn Hurtigruten. Den er markøren for Kyst-Norge. I hvert fall var det slik. Selskapet har mottatt statsstøtte siden det første skipet seilte fra Trondheim til Hammerfest i 1893. Da var støtten på 70.000 kroner, et betydelig beløp for sin tid. Nå går kontrakten for 2012 - 2019 mot slutten og med det utbetalinger fra staten på i alt på 5.1 milliarder. Midt i denne perioden solgte investoren og redaktøren Trygve Hegnar sin tredel av foretaket. Det ga ham en kul gevinst på en halv milliard. Ifølge Hegnar ville det vært uprofesjonelt og urasjonelt å la være å ta en slik gevinst. Hegnar er ellers den sterkeste og mest utholdende kritikeren av subsidier til norsk landbruk.

Nå er det britiske oppkjøpsfondet TDR Capital dominerende aksjonær i Hurtigruten. Det er ikke kjent for sin langsiktighet, men for en strategi der målet er å øke verdien av innkjøpte selskaper og deretter selge ut. Den nye statlige kontrakten for strekningen Bergen - Kirkenes er delt mellom Hurtigruten og sunnmørsrederiet Havila Holding. Kontrakten for 2021 - 2030 er på nesten åtte milliarder kroner. Det er stadig penger i denne tradisjonsrike seilasen, men delingen medfører at Hurtigruten har fire skip som må settes inn i annen fart. Mest sannsynlig blir det såkalt ekspedisjonscruise på sentrale deler av den strekningen de statsstøttede skipene seiler.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer