Etter 17. mai, Dovre og flagget er det knapt noe mer norsk enn Hurtigruten. Den er markøren for Kyst-Norge. I hvert fall var det slik. Selskapet har mottatt statsstøtte siden det første skipet seilte fra Trondheim til Hammerfest i 1893. Da var støtten på 70.000 kroner, et betydelig beløp for sin tid. Nå går kontrakten for 2012 - 2019 mot slutten og med det utbetalinger fra staten på i alt på 5.1 milliarder. Midt i denne perioden solgte investoren og redaktøren Trygve Hegnar sin tredel av foretaket. Det ga ham en kul gevinst på en halv milliard. Ifølge Hegnar ville det vært uprofesjonelt og urasjonelt å la være å ta en slik gevinst. Hegnar er ellers den sterkeste og mest utholdende kritikeren av subsidier til norsk landbruk.

Nå er det britiske oppkjøpsfondet TDR Capital dominerende aksjonær i Hurtigruten. Det er ikke kjent for sin langsiktighet, men for en strategi der målet er å øke verdien av innkjøpte selskaper og deretter selge ut. Den nye statlige kontrakten for strekningen Bergen - Kirkenes er delt mellom Hurtigruten og sunnmørsrederiet Havila Holding. Kontrakten for 2021 - 2030 er på nesten åtte milliarder kroner. Det er stadig penger i denne tradisjonsrike seilasen, men delingen medfører at Hurtigruten har fire skip som må settes inn i annen fart. Mest sannsynlig blir det såkalt ekspedisjonscruise på sentrale deler av den strekningen de statsstøttede skipene seiler.