Ustyrtelig morsomt

Besnærende tragikomedie med omvendt Lolita-motiv.

BOK: Det er en virkelig oppslukende roman Zoe Heller har skrevet om den to og førti år gamle keramikklærerinnen Sheba som forelsker seg i sin femten år gamle elev. Skandalen er fortalt i ettertid, da Sheba er tiltalt for voldtektsforsøk av en mindreårig. Fortelleren er en pertentlig pensjonert skolelærerinne som nå beskytter Sheba, etter at mann og barn har forlatt henne. En tvetydig beskyttelse, der den «korrekte» fortellerstemmen etter hvert avdekker edderkoppaktige lidenskaper som også gjør dette til en thriller.

Skrålende skøyer

Heller får sagt mye i denne boka som ikke har en snev av det spekulative melodrama tematikken innbyr til. Hun spidder det moderne menneskets lykke gjennom de mest perfide portretter. Et av dem er av Shebas ektemann, den litt aldrende arrogante akademikeren Richard. En skrålende skøyer som med sitt nøye danderte brusehår, kan finne på å servere te med tevarmeren på hode. Kona er en bortskjemt og vakker professordatter som aldri ble annet enn keramikklærer på en offentlig skole med store disiplinærproblemer. En «Frøken Julie» som forelsker seg hodestups i den femtenårige småfrekke dyslektikeren Stephen Connelly. Ingen er egentlig gode eller onde i denne boka, som er lagt opp som en klassisk tragedie. Eller en skjebnetung tragikomedie der alle spiller narrens rolle. Den udugelige rektoren er stor innen kommunikasjon og arrangerer kaosdager på den kaotiske skolen. Mest inntrykk gjør beskrivelsen av fortellerens jomfrunale ensomhet: Puffingen av sofaputene i en alltid tom sofa. De stusslige handleturene, mens hun ser for seg det «lykkelige» paret Sheba og Richard som danser blant reolene på Sainsburys mens de roper «Hvordan ligger vi an med ris, skatt».

Klasseskille

Og så til den betente tematikken da. Den perfide beskrivelsen av «Den lille kavaleren som sto på tå for å nå opp til sin middelaldrende elskerinne»: Elskoven på gutterommet med racerbilplakater, i et arbeiderklassehjem der Sheba ikledd tenåringsvågalt undertøy, for første gang ser en tredelt sofa. For dette er også en klasseroman, der Heller begår en fortellerteknisk genistrek ved å legge de mange politisk ukorrekte meningene i munnen på den skumle jomfru. For eksempel peker hun på det paradoksale i at «Folk i Storbritannia danset i gatene da den to og tretti år gamle arvingen til den britiske tronen forlovet seg med en nittenåring». Og at i mesteparten av verden regnes barn som voksne når de er tolv, mens den snille, forvirrede og ungpikeaktige Sheba altså er forbryter. Sheba som kanskje er det eneste offeret i denne veloversatte og velskrevne boka, som både tematisk og litterært godt tåler en sammenlikning med Nabokovs «Lolita».