Usynlig helsearbeid holder oss friske

Når vi blir syke, spør vi oss gjerne hvorfor. Kanskje vi oftere bør stoppe opp og spørre hvorfor vi ikke blir syke?, skriver Magne Nylenna.

I 1603 BLE Villads Nielsen (ca. 1564 - ca. 1616) ansatt av kong Christian IV som offentlig lege i Bergen. Dette markerer begynnelsen på den offentlige helsetjenesten i Norge som altså fyller 400 år i 2003.

Hovedoppgaven for leger på 1600-tallet var kampen mot pest og andre smittsomme sykdommer. Behandlingsmulighetene var små, og det var åpenbart at det å slippe å bli rammet av sykdom måtte være det aller beste. Gjennom 400 år har den offentlige helsetjenesten arbeidet for å forhindre at sykdom oppstår eller sprer seg. Med utgangspunkt i de smittsomme sykdommer ble det tidlig klart at dette ikke var en oppgave den enkelte kunne klare alene, men at felles innsats var nødvendig. Ingen av oss kan på egen hånd sikre seg mot at mat og drikke, luft og miljøet for øvrig gir helseskader.

LOVER OG FORSKRIFTER, tilsynsordninger og informasjonssystemer basert på økende kunnskap om sykdomsårsaker har år for år skapt et tryggere og sikrere samfunn. Samtidig har den enkelte av oss fått muligheter til å innrette og leve våre liv på en måte som reduserer risikoen for sykdom og skade - om vi ønsker det og makter det.

Et av problemene med forebyggende helsearbeid er at resultatene er usynlige. Det som er borte, ser man ikke. De største suksessene, utryddelse av sykdommer og dødsårsaker, blir gjerne helt glemt etter en tids usynlighet. 400 års jubileet for den offentlige helsetjenesten i Norge kan med fordel brukes til å minnes effekten av forebyggende helsetiltak. All sykdom kan ikke utryddes og døden kan ikke avskaffes, men forebygging kan forhindre for tidlig død og utsette sykdom og lidelse. Bare i løpet av det 20. århundre har den gjennomsnittlige levealder her i landet økt med gjennomsnittlig 5 - 6 timer hvert døgn! En kraftig reduksjon av spedbarnsdødeligheten er den viktigste årsaken.

SELV OM flere infeksjonssykdommer igjen har fått oppmerksomhet, er arbeidet mot de smittsomme sykdommene den største suksess i forebyggingens historie. Bedret hygiene og ernæring og den allmenne velstandsøkning har vært avgjørende. Vaksinasjoner er likevel betegnet som «smittevernets flaggskip». Verdens helseorganisasjon har karakterisert vaksinasjoner som det forebyggende helsetiltak som har bidratt mest til å redusere sykelighet og for tidlig død i verden. Koppevaksinasjon som ble innført i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, var effektiv og bidro sterkt til forståelsen for forebyggende medisin. Senere er infeksjonssykdommer som difteri, poliomyelitt, kikhoste, meslinger, kusma og røde hunder, blitt utryddet eller i hvert fall svært sjeldne her i landet. Fraværet av disse sykdommene gjør imidlertid at effekten av vaksinasjoner lett glemmes. Det er med bekymring vi nå ser en gryende skepsis til vaksinasjonsprogrammer. Lokale utbrudd av kikhoste er et varsel om hva som kan skje dersom ikke årvåkenheten og beredskapen opprettholdes. Allerede i 1847 viste Ignaz Semmelweiss (1818-65) at god håndhygiene kunne forebygge overføring av infeksjoner. I Norge ble hygiene som fag etablert først på 1900-tallet. Fortsatt slurves det med håndhygienen både i og utenfor helsevesenet. Vanlig håndvask er vår tids mest neglisjerte form for infeksjonsbekjempelse. 400 år etter innføringen av en offentlig helsetjeneste i Norge må vi fortsatt drive kampanjer for håndvask og grunnleggende hygiene.

TANNLEGEBESØK med smertefulle plomberinger har vært en ubehagelig, men naturlig del av livet for mange nå godt voksne menn og kvinner. Med fluortilskudd i form av pensling, skylling eller tannkrem ble situasjonen dramatisk endret fra 1960-årene. Enkle midler kunne forebygge et utbredt helseproblem. Dagens 18-åringer har 90 prosent mindre tannråte enn 18-åringer hadde for 30 år siden. Det er grunn til å merke seg at tannhelseloven er den eneste helseloven som prioriterer forebygging fremfor behandling. Men også på dette området kan suksessen ha blitt så stor at glemsomheten slår tilbake. Fra midten av 1990-tallet er tannråte hos 5-åringer økende, sannsynligvis fordi fluorbruken er i tilbakegang.

Dødeligheten av hjerteinfarkt er kraftig redusert, blant annet på grunn av nye behandlingsmetoder. Men også forekomsten av hjerteinfarkt er redusert i Norge de siste tiårene, spesielt hos menn under 70 år. Bedring av de allmenne levekår har spilt en viktig rolle og økt kunnskap om årsaksforhold ved hjertesykdom har gjort det mulig å identifisere en rekke risikofaktorer. Endringer av fettinntak og fettsammensetning i kosten, reduksjon av kolesterol- og blodtrykksnivå samt mindre røyking har bidratt til en betydelig reduksjon av hjertedød hos menn over 50 år fra midten av 1980-tallet. Om kampen mot røyking kan vinnes, vil denne utviklingen fortsette. Forebygging av hjerte- og karsykdommer skjer over et bredt spekter. Her inngår både statlig ernærings- og avgiftspolitikk, behandling av medisinske risikotilstander og opplysning om leveregler, kosthold og fysisk aktivitet.

PÅ 1980-TALLET var det nærmest en «epidemi» av plutselig uventet spedbarnsdød, såkalt «krybbedød» her i landet. På det meste døde henimot 150 tilsynelatende friske spedbarn uten noe forvarsel i løpet av ett år. Selv om årsakene til krybbedød fortsatt bare er delvis avklart, viste forskning at barnets liggestilling var avgjørende. Riskoen for krybbedød er mer enn ti ganger større for spedbarn som blir lagt til å sove på magen enn for dem som blir lagt på ryggen. Dette førte til en storstilt opplysningskampanje for å legge spedbarn på ryggen. «Back to sleep» som det ble kalt på engelsk. På denne måten ble forekomsten av krybbedød redusert med ¾ i løpet av få år. Spedbarnstøy med teksten «Denne side opp» på brystet har antagelig reddet tusen liv bare her i landet.

Vaksinasjoner, fluortilskudd, mindre fett i kosten og ryggleie hos spedbarn er eksempler på sykdomsforebygging som har to ting felles: forskningsbasis og fellesskapstiltak.

Forskning og systematisk informasjonsinnhenting der hypoteser testes i tidkrevende og nøye kontrollerte, vitenskapelige forsøk er basis for all god forebygging. Avhengig av observasjoner og resultater går man videre med nye undersøkelser og over tid bygges det opp nok kunnskap til at det kan gis allmenne råd og anbefalinger. Tiltakene er kunnskapsbaserte.

SELV OM MANGE forebyggingstiltak er individuelle i den forstand at det er den enkelte av oss som må endre atferd, kreves det fellesordninger både for å iverksette og kvalitetssikre det som gjøres. «Noen» må med autoritet og effektivitet informere og organisere, og dette har vært og er en hovedoppgave for den offentlige helsetjenesten. Etter at vi lenge har tatt det for gitt at maten vi kjøper i butikkene er trygg og ufarlig, er det nylig avdekket en rekke eksempler på det motsatte. Næringsmiddeltilsynet virksomhet er et godt eksempel på forebyggende helsearbeid i det offentliges regi.

Det usynlige fravær av sykdom kommer naturlig nok i skyggen av vår tids behandlende medisin. Begrepet offentlig helsetjeneste assosieres i dag først og fremst med moderne sykehusbygg, skinnende ambulanser, høyteknologiske røntgenapparater og fargerike legemidler. Dette er tjenester og tiltak vi skal være takknemlige for og stolte over og bruke når det er behov for dem. Men 400 år etter Villads Nilsen er det fortsatt best å være frisk, og den offentlige helsetjenesten bidrar til å holde oss friske ved forebyggende tiltak som det paradoksalt nok kan være vanskeligere å se nytten av jo mer effektive tiltakene er.