MENN FÅR MEST: «Det er de mannlige forfatterne som de fleste litteraturprisene,» skriver artikkelforfatteren. Karl Ove Knausgård har fått flere priser. Foto: Stian Lysberg Solum/Scanpix
MENN FÅR MEST: «Det er de mannlige forfatterne som de fleste litteraturprisene,» skriver artikkelforfatteren. Karl Ove Knausgård har fått flere priser. Foto: Stian Lysberg Solum/ScanpixVis mer

Usynlige kvinner i litteraturen

Mannlige forfattere foretrekkes.

Den årlige Litteraturuka i Drammen er nylig avsluttet, og enda en gang med bare et lite mindretall kvinner blant forfatterne; bare fem kvinner og 43 menn, det vil si nær 90 prosent menn. Det er oppsiktsvekkende. Det viser med klare tall den usynliggjøringen av kvinner som stadig finner sted i Drammen, som ellers i vårt såkalt likestilte land.

Drammen Kvinnesaksforening arrangerte et eget åpent møte på Drammensbiblioteket i høst med dette temaet. De inviterte forfatterne var Astrid Nordang, Cathrine Knudsen, Inghill Johansen og Mona Høvring.

Forfatterne fortalte at de ser at mannlige forfattere ofte foretrekkes i ulike litterære sammenhenger. De ser også at de presenteres annerledes enn disse. En av dem uttaler at: «Når det gjelder forlagene er jeg i en stadig kamp med dem i forhold til måten de ønsker å presentere mine bøker. Jeg mener de tenker ut fra kjønnsstereotype holdninger, og konsekvent presenterer mannlige forfattere som (...) svært intellektuelle, alvorlige og ikke minst dypt seriøse menn, som utstråler en selvsagt ikke-forstyrr-meg-holdning, med verdighet. Mens de alltid ønsker å fokusere mer på handlingen i mine romaner, prøver å gjøre dem mer «publikumsvennlige» enn de er, skal prøve å presse dem inn i en handlingsbasert beskrivelse.»

MÅ MED: «Kvinnene må med når forfattere skal nevnes, bøker anbefales, lister og invitasjoner lages og nomineringer foretas,» skriver Jannike Karin Solheim.
MÅ MED: «Kvinnene må med når forfattere skal nevnes, bøker anbefales, lister og invitasjoner lages og nomineringer foretas,» skriver Jannike Karin Solheim. Vis mer

Forfatterne ønsker ikke å havne i «klagerollen». Men - det er et faktum at kvinner ikke løftes fram eller sees på samme måte som mannlige forfattere, uttalte Inghill Johansen.

Cathrine Knudsen påpeker at mannlige forfattere, på litteraturfestivaler generelt, blir bedt om å holde foredrag om ulike emner i langt større grad enn kvinner. Det er også en sterk kjønnskategorisk tenkning blant dem som arrangerer litterære evenementer, mener forfatterne: Som regel setter de opp samtaler mellom forfattere av samme kjønn, som om to av samme kjønn snakker bedre sammen som forfattere, og skriver bøker som «likner» hverandre mer. Er dette en tankeløshet som igjen forsterker oppfatningen av segmentert kvinne- og mannslitteratur?

Det er en kjensgjerning at det er de mannlige forfatterne som får langt de fleste litteraturprisene, men hvorfor er det slik, til tross for at kvinnene ofte får strålende kritikker? Kanskje er det fordi mennene er i flertall også blant kritikerne, og at de kjenner seg best igjen i menns bøker. I tillegg er det gjerne slik at menn leser menn, mens kvinner leser menn og kvinner. Samtidig er det mulig at menn er bedre til å bygge betydningsfulle nettverk, og dyrke kontakten med dem som har makt? Kvinnene må med når forfattere skal nevnes, bøker anbefales, lister og invitasjoner lages og nomineringer foretas.