Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Usynlige lidelser

Over 2400 barn og unge under 18 år venter i dag på psykiatrisk behandling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslo KrFU

Tenk deg at barnet ditt brekker beinet i en fotballkamp. Du ber om legehjelp, men ingen tror deg. Du bruker uker, ja kanskje måneder og år, på å få satt en diagnose: brudd i ankelen. Deretter venter du på at barnet skal få behandling. Nye måneder går. Når dere endelig slipper til hos behandlerne, er beinet naturligvis grodd galt, og kanskje barnet må slite med skaden resten av livet - fordi dere ikke fikk hjelp med en gang.

Jeg er sikker på at manglende behandling av et eneste brutt barnebein hadde medført ramaskrik. Heldigvis. Det hadde vært vårt land uverdig, og det ville ikke bli nølt fra politisk hold med å love bedre tilstander. Det paradoksale er at dette er tilstanden i store deler av dagens barne- og ungdomspsykiatri. Tallene er klare:

Ventelistene for behandling er lange. Rådet for psykisk helse oppgir at over 2400 barn og unge under 18 år i dag venter på psykiatrisk behandling. Det er en helt uholdbar situasjon. Psykiske lidelser må prioriteres på lik linje med de fysiske. Tallene avslører at samfunnet tåler inderlig vel at barn lider psykisk. Straks barnet lider psykisk, og ikke fysisk, tåler vi i realiteten barns smerte. Regjeringen må innføre en garanti slik at alle barn og unge med psykiske lidelser får behandling. Bare slik kan helseminister Dagfinn Høybråten oppfylle sine egne erklæringer om å rette opp i forholdene innen barne- og ungdomspsykiatrien.

Det begynner nå å bli akseptert at voksne personer blir psykisk syke, men at mye av veksten i denne typen lidelser skjer blant barn og unge, er lite kjent. Det handler om ungdom med angst og depresjoner og barn med ADHD-diagnose, såkalt hyperaktive. Noen har akutte lidelser. 20 prosent venter mer enn et halvt år på behandling, fem av seks venter mer enn én måned.

Det er ikke bare lett å være ung i et samfunn med individualismen som det opphøyde idealet. Unge kjenner press og forventninger fra familie, venner og samfunnet rundt seg om å «bli til noe». De færreste vet hva de selv vil, og de trives ikke med usikkerheten som knytter seg til fremtiden.

Et stigende antall barn og unge blir rammet av depresjon. Mange lider i stillhet - de kan ikke selv sette ord på hvordan de har det. Samtidig er det vanskeligere å stille diagnosen hos barn. Derfor er depresjon hos barn og unge ofte et oversett problem. Depresjon kan være svært plagsomt. Særlig hos barn og unge kan tristhet, tungsinn og eventuelle dødstanker få alvorlige konsekvenser. De aner nemlig ofte ikke selv hva som foregår, og derfor er de tause om problemene.

Terskelen for selv å søke hjelp er høy. Hvis hjelp likevel søkes, opplever mange en dårlig tilgjengelighet på tjenester. Ungdom aner ofte ikke hvor de kan henvende seg. Mange søker heller hjelp i rusmidler. En nyere studie, den såkalte ROP-undersøkelsen utført ved Østnorsk kompetansesenter for rusrelaterte problemer, viser oppsiktsvekkende tall. Nærmere 80 prosent av tunge narkomane og alkoholikere har alvorlige psykiske lidelser før de blir rusmisbrukere. Den norske tradisjonen med forebyggende arbeid på rusfeltet har ikke klart å fange opp den nære sammenhengen mellom psykiske lidelser og rusmisbruk. Samfunnsøkonomisk sett vil en satsning på omfattende hjelp til unge med psykiske lidelser være en svært god investering.

I løpet av 12 år har forekomsten av psykosomatiske plager hos ungdom økt med 60 prosent, viser undersøkelser fra Universitetet i Bergen. Sykefraværet hos unge arbeidstakere bekrefter trenden. Ungdom øker mest i trygdestatistikken. Psykiske lidelser utgjør i dag grunnlaget for rundt 60 prosent av sykefraværet for arbeidstakere under 34 år. Denne årsaken til fravær fra jobben har på 90-tallet økt med 50 prosent.

Det ser ut til at økende psykisk uro er noe av prisen for individualiseringen i samfunnet. «Det moderne selvet», som Finn Skårderud beskriver i sin bok «Uro», er kjennetegnet av stor usikkerhet. I dag skal vi velge vår egen personlighet. Image er viktig. Dette gir selvsagt en stor grad av personlig frihet. Baksiden av medaljen er at valgene blir så mange, og rammene rundt valgene så utydelige, at en del sliter med å navigere sitt eget liv. Dette får mange av dagens unge merke på kroppen. Noen av idealene for folk som vokser opp i dag er uoppnåelige - de er fiktive idealer. Det er et sykdomstegn når jenter på 16 år sparer penger til brystforstørrelse. Fravær av voksne på stadig flere arenaer hvor ungdom ferdes, bidrar til å gjøre ungdom mer sårbare. Idealene mangler et korrektiv fra voksne.

Barndom og ungdomstid er meget viktige og følsomme perioder i livet, og en depresjon kan være avgjørende for den personlige og sosiale utvikling.

Kanskje klarer de ikke å gå på skolen, og hvis de kan, opplever de mange nederlag. Noen må gå om igjen et klassetrinn. De mister også interesser for fritidsaktiviteter og for fritidsordningen, de mister sine kamerater og isolerer seg. Dette slår deres liv og utvikling i stykker nettopp i de viktige ungdomsårene. I verste fall begår de selvmord. To av tre deprimerte barn og unge har selvmordstanker.

Staten må garantere at barn og unge med psykiske lidelser får behandling.

Det er helt uakseptabelt å la barn og unge stå i kø for behandling. I løpet av ventetiden kan de ha mistet mye undervisning og fått problemer i forhold til omgivelsene sine hjemme, på skolen eller i barnehagen. Lidelsene kan bli mye mer alvorlige enn de var i utgangspunktet. Det burde være helt unødvendig.

Støttekontakter, skolehelsetjeneste og familiehjelp er ofte like effektivt som den kliniske behandlingen. Særlig gjelder dette på et tidlig stadium i en psykisk lidelse. Det er dessverre ikke sjelden at unge plasseres sammen med pensjonister eller på en annen vilkårlig institusjon. Man kan jo bare tenke seg til hva et slikt opphold gjør med en ellers normaltfungerende ungdom. For å bøte på denne situasjonen er det en relativt samstemt oppfatning at det må lages mer individuelle planer for hver enkelt pasient - planer som blir fulgt opp i den kommunen og fylkeskommunen vedkommende bor i etter behandling. Alle fylkeskommuner må ha sengeposter forbeholdt barn og unge. Det er helt uverdig at unge mennesker skal måtte oppleve å bli plassert på gamlehjem. Det er feil både for de unge og de eldre.

Rådet for psykisk helse anbefaler at alle under 18 år garanteres en vurderingssamtale med klinisk spesialist innen sju dager etter henvisning. Dette bør skje med en gang. Videre krever de at ingen unge, innen opptrappingsplanens utløp i 2006, står mer enn 30 dager på venteliste før de får tilbud om behandling. Kravene er rimelige med tanke på de gevinstene som ligger i en større satsing på barne- og ungdomspsykiatri. Det er å ta barn og unges menneskeverd på alvor. Samtidig er det en meget god samfunnsøkonomisk investering. Poenget må være å fokusere på, og prioritere, de nye typene plager som de unge opplever. Vi kan ikke lenger leve med en situasjon der psykiske lidelser blir behandlet som annenrangs sykdommer.

Den pågående opprustning av det psykiske helsevern har sørget for en ny giv i norsk psykiatri. Opptrappingsplanen i perioden 1998- 2006 inneholder en rekke forbedringer både innen utdanning av nytt personell og utbygging av behandlingssteder. Det er imidlertid ikke politisk vilje til å fjerne ventekøen for barn og unge. Tidligere helseminister Tore Tønne hevdet at det ikke lar seg gjøre å fjerne køene grunnet manglende personell i psykiatrien. Rådet for psykisk helse betviler denne påstanden, fordi den legger for mye vekt på den kliniske delen av behandlingen. Hvis det er politisk vilje, er det fullt mulig å bevilge midler til tiltak som ikke krever spesialutdannelse på feltet. Det er behov for voksne med tid og en mer synlig skolehelsetjeneste.

Spørsmålet blir til syvende og sist om vi er villige til å godta at barn og unge lider av psykiske lidelser i Norge.

Hele Norges coronakart