GOD: Tia Fuller er mye mer enn «saksofonisten til Beyoncé», og viser det til gagns på sitt nye album «Angelic Warrior». Her i Bergen under Nattjazz i sommer da hun ledet blåserrekka I Esperanza Spaldings store Radio Music Society. FOTO: TERJE MOSNES
GOD: Tia Fuller er mye mer enn «saksofonisten til Beyoncé», og viser det til gagns på sitt nye album «Angelic Warrior». Her i Bergen under Nattjazz i sommer da hun ledet blåserrekka I Esperanza Spaldings store Radio Music Society. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Ut av Beyoncé-skyggen

Saksofonisten Tia Fuller står støtt på egne bein

ALBUM: Fra å være mest kjent som «saksofondama til Beyoncé» har Tia Fuller i løpet av noen år vunnet ry som en altsaksofonist med kapasitet til å spille ringer rundt de fleste.

TIA FULLER: En altsaksofonist å regne med.
TIA FULLER: En altsaksofonist å regne med. Vis mer

NÅ, på sitt nye «Angelic Warrior»-album gnistrer hun med fynd og klem som både komponist og saksofonist.

Hun viste ei klo eller tre som leder for egen kvartett under Moldejazz i 2011 og da hun ledet blåserseksjonen i Esperanza Spaldings Radio Music Society under Nattjazzkonserten i Bergen sist sommer. På abumet, i spissen for den stå på-glade Molde-kvartetten pluss trommeslager Rudy Royston, og med skarpe gjester som John Patitucci, Terri Lyne Carrington og Dianne Reeves i tillegg, er hun høyt og lavt med improvisatorisk spenst og full kontroll, og er hjemme i så vel funk/fusion-omgivelser som i svært alternative versjoner av «Body and Soul» og «Cherokee»

ESPEN BERG: Lovende solodebut og serieåpning.
ESPEN BERG: Lovende solodebut og serieåpning. Vis mer

ETTER fullført mastergrad fra Jazzlinja i Trondheim har pianisten Espen Berg (29) gjort seg gjeldende på plate med Green Serene, Kåre Kolve Quartet, Listen og Jo Skaansar.

Med solopianoplata «Noctilucent» kommer nå debuten som albumartist i eget navn.

KARIN KROG + MORTEN GUNNAR LARSEN: Dreven moro med Fats, Bix og tradisjonen.
KARIN KROG + MORTEN GUNNAR LARSEN: Dreven moro med Fats, Bix og tradisjonen. Vis mer

Dels komponert (7), dels fritt improvisert (3) er de 10 Berg-originalene en kraftfull utøvermanifestasjon av god teknikk og klart strukturert henvendelse. Som komponist og improvisator kan Berg imidlertid virke litt for stramt forankret i kjente størrelser; melodilinjer, harmonier og rytmikk byr på flere bekreftelser enn overraskelser, enten det musiseres i ekkoet av jazztradisjonen, norsk folkemusikk eller klassisk impresjonisme.

«Noctilucent» er varslet som det første albumet i en serie der Berg utforsker solopianoformatet tematisk. Det er en ambisiøs målsetting som forhåpentligvis vil tydeliggjøre komponisten Bergs egenstemme enda klarere enn hva denne utøvermessig helstøpte innledningen gjør.

MANU KATCHÈ: Kjent Katché-stil med Brunborg/Molvær som bonus.
MANU KATCHÈ: Kjent Katché-stil med Brunborg/Molvær som bonus. Vis mer

SANGER/modernist Karin Krog og ragtimemester Morten Gunnar Larsen kan ved første øyekast se ut som en kunstnerisk kollisjon.

 Men så er det slik at Krog kan sette sitt avtrykk klart og tydelig på alt på denne siden av Wagner og komme utmerket fra det, mens Larsen, med tradisjonen personlig overlevert av Eubie Blake, er en like frapperende god solist som akkompagnatør.

Dermed er utvalgte Fats Waller-perler og tilstøtende herligheter i de beste hender og hoder på «In a Rag bag», innspilt live i Oslo og utstyrt med et omslagsessay (Alyn Shipton) som på forbilledlig vis setter musikken i historisk sammenheng og dertil knekker noen av ragtime/stride-kodene.

DEM som måtte oppfatte Manu Katché som en fabelaktig trommeslager, men en mer ordinær, om enn habil låtsnekker, vil antakelig få oppfatningen styrket av «Manu Katché», et album med merverdi for norske lyttere siden Tore Brunborg (saksofoner) og Nils Petter Molvær (trompet, loops) spiller sammen igjen.

Det har de vel knapt gjort siden Masqualero-tida på 80-tallet, men fraserer fortsatt unisont som tvillingsjeler når de ikke går i front hver for seg med høy egenvekt på musiseringa.

Fjerdemann i laget er den engelske pianisten/organisten Jim Watson, som gir Katchés lange linjer og luftige svev oppdrift fra sin B, og alt skjer mens trommemotoren tikker og går som en perpetuum mobile, dels på valium, dels på speed.