ASYL: Regelen om at flyktninger må søke i asyl i det landet de kommer til skaper store problemer. Flyktningene må få søke asyl der de er, skriver Aksel Braanen Sterri. På bildet er skolebussen som henter barna i flyktningleiren. De blir kjørt til Redd Barnas skole - Child friendly spaces i Balbeek, Beka-dalen, Libanon. Foto: © Luca Kleve-Ruud / Samfoto
ASYL: Regelen om at flyktninger må søke i asyl i det landet de kommer til skaper store problemer. Flyktningene må få søke asyl der de er, skriver Aksel Braanen Sterri. På bildet er skolebussen som henter barna i flyktningleiren. De blir kjørt til Redd Barnas skole - Child friendly spaces i Balbeek, Beka-dalen, Libanon. Foto: © Luca Kleve-Ruud / SamfotoVis mer

Ut av gamle spor

Flyktninger må få søke asyl der de er.

Kommentar

De neste dagene skal Stortinget skaffe nesten 10 milliarder kroner ekstra for å håndtere flyktningsituasjonen. Det vil kreve sitt, men det vil vi greie. På lengre sikt er det imidlertid klart at situasjonen ikke kan finne sin løsning verken nasjonalt eller i Europa.

Vi trenger et flyktninginstituttet tilpasset vår tid.

Akkurat nå er det krigen i Syria som bidrar mest til flyktningstrømmen. Men ingenting tyder på at den er et midlertidig fenomen. Nye kriger vil komme og de enorme globale ulikhetene og klimautfordringene vil bare øke antallet flyktninger som kommer i tiåra framover.

Dagens modell for å håndtere flyktninger passer ikke. Flyktningkonvensjonen ble vedtatt i 1951, som svar på utfordringene etter andre verdenskrig. Konvensjonen sikrer de som flykter rett på opphold i det landet de kommer til.

Målet var blant annet å sikre at ingen land i Europa skulle nekte flyktningene etter andre verdenskrig opphold. En fin tanke, uten tvil, men den har en betydelig ulempe:

Den gir en massiv gevinst til den som greier å komme seg til et godt land, ofte relativt ressurssterke unge menn, men ingenting til de som blir igjen hjemme, ofte de som virkelig trenger vår hjelp.

Det har i alle fall tre andre uheldige konsekvenser:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det gjør at mange risikerer liv og lemmer på vei til Europa, på skjøre båter i Middelhavet eller i lufttette lasterom, noen ganger med døden til følge.

Det gjør at økonomisk motiverte innvandrere benytter kaoset som oppstår til å legge ut på samme ferden og søke asyl de ikke har krav på.

Det gjør at noen stater må bære en mye større byrde enn andre, bare basert på hvor de ligger geografisk og ikke basert på hva de kan eller bør bære.

I et slikt system blir det lett alle mann mot alle. Noen stater, som Tyskland og Sverige, har sett det som sitt ansvar å ta imot asylsøkere. Andre ser derimot ut til å vri og vende enhver stein for å slippe å bære byrden.

En enkel måte å løse problemet på er at mottakerlandene eller en overnasjonal enhet dekker asylsøkernes transportkostnader. Men det vil samtidig legge et enormt press på de rikeste landene.

Skulle vi ta imot alle måtte vi trolig vinke farvel til den velferdsstaten vi er så glad i.

Et alternativ er å gjøre det mulig å søke asyl i trygge soner i hjemlandet eller, mer realistisk, i flyktningleirer i nabolandene, slik Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet har foreslått.

Filosofen Peter Singer beskriver fordelene godt: «Hvis de som søker asyl i et nærliggende land ble sendt til en flyktningleir og mottok økonomisk støtte fra velstående land, ville menneskesmugling og død som følge av reisen forsvunnet. Det ville også svekket det insentivet økonomisk motiverte innvandrere har i dag til å emigrere når situasjonen er uoversiktlig. Velstående land kunne i tråd med sitt ansvar tatt imot flere flyktninger, men fortsatt hatt kontroll med egne grenser.»

Politisk blir det ikke lett. Det vil innebære å sende folk som kommer hit og har krav på asyl til en flyktningleir i Jordan, Tyrkia eller annet sted. Men det må til. De må ikke kunne få snike i køen.

Et slikt mottakssystem må kobles med en koordinert, europeisk, hvis ikke global, fordeling av flyktninger mellom statene i form av en rettferdig og bærekraftig kvoteordning, slik jeg beskrev i Dagbladet 28. oktober.

Fremskrittspartiet har selvfølgelig rett i at pengene brukes mer effektivt andre steder enn i Norge. Og det er ingen bærekraftig situasjon at landene i Europa skal fortsette å ta imot flyktninger i det uendelige. Behovet er større enn vi kan mette.

Men inntil vi får slutt på krigene i Syria, stabilisert regionen, betydelig bedret situasjonen for de fattigste i verden og forhindret global oppvarming, må vi løse flyktningsituasjonen på en best mulig måte. Den må være rettferdig, bærekraftig og må hjelpe på mest mulig effektivt vis. Det krever et nytt system for å håndtere søknader om asyl.

Resultatet på kort sikt vil trolig bli et helt annet enn det Frp ønsker seg. Enklere adgang til å søke asyl i nærområdene vil trolig resultere i flere, og ikke færre, flyktninger i Norge.

Men det vil samtidig gi rike land et betydelig insentiv til å gjøre mye mer enn i dag for å finansiere FNs arbeid i nærområdene, samt stabilisere Midtøsten, få på plass en bærekraftig klimaavtale og for å bidra til økonomisk vekst i fattigere land.

Å løse disse store utfordringene er den eneste måten å få bukt med flyktningstrømmen på lang sikt.