Ut av kjøttkarusellen

Markedsføringen av kjøtt fra opplysningskontoret kommer på toppen av dagens kommersielle markedsføringsmaskineri.

MER PENGER TIL REKLAME: Vi vil ut av kjøttkarusellen hvor økt kjøttforbruk, gir økt kjøttproduksjon og mer penger til kjøttreklame fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt (Matprat) gjennom den såkalte omsetningsloven fra 1936, skriver artikkelforfatterne.
Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix
MER PENGER TIL REKLAME: Vi vil ut av kjøttkarusellen hvor økt kjøttforbruk, gir økt kjøttproduksjon og mer penger til kjøttreklame fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt (Matprat) gjennom den såkalte omsetningsloven fra 1936, skriver artikkelforfatterne. Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Kjøtt markedsføres i dag tre ganger som mye som frukt og grønt, som et resultat av massive kjøttsubsider. Miljøpartiet De Grønne, Venstre og SV har fremmet et forslag om avskaffe disse uheldige subsidiene.

Vi vil ut av kjøttkarusellen hvor økt kjøttforbruk, gir økt kjøttproduksjon og mer penger til kjøttreklame fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt (Matprat) gjennom den såkalte omsetningsloven fra 1936. Skal offentlige ordninger bidra til markedsføring bør hensynet til helse og miljø ligge til grunn.

Omsetningsrådets leder Bjørg Tørresdal mener dette er feil. Hun argumenterer for å opprettholde dagens ordning der kjøttprodusentens penger forbeholdes kjøttreklame. Vi tror heldigvis ikke Tørresdal har rett i at landbruket ønsker å fritas for mål om å fremme et helsemessig og miljømessig forbruk.

Markedsføringen av kjøtt fra opplysningskontoret kommer på toppen av dagens kommersielle markedsføringsmaskineri. Dette bidrar til et kraftig øktende kjøttforbruk som er i strid med faglige anbefalinger. Både Helsedirektoratet og FNs klimapanel anbefaler redusert kjøttforbruk som et virkemiddel mot livsstilssykdommer og utslipp av klimagasser. Er det da riktig at Omsetningsrådet skal bidra til å forsterke forbruksmønstre som er ernæringsmessig og miljømessig uheldige?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer