KOMMER UT: I programmet kommer seerne tett på livet til Jonathan Kongsbak Jæger, Ola Haldor Hådi, Rebekka Andrea Milde, Sigrid Landsem og Therese Thyholt Henriksen. Programleder er Heidi Marie Vestrheim (i midten bak). FOTO: Mastiff / NRK
KOMMER UT: I programmet kommer seerne tett på livet til Jonathan Kongsbak Jæger, Ola Haldor Hådi, Rebekka Andrea Milde, Sigrid Landsem og Therese Thyholt Henriksen. Programleder er Heidi Marie Vestrheim (i midten bak). FOTO: Mastiff / NRKVis mer

Ut av skapet på TV: - Ikke så greit selv i Norge i 2016

- «Jævla homo» er det mest brukte skjellsordet på norske skoler. 

(Dagbladet:) Å fortelle familie og venner at man er homofil, kan for mange være skremmende. Nå tar NRK opp temaet i den nye programserien «Ut av skapet», som har premiere i kveld.

I dokumentarserien følger vi fem ungdommer. De har fått hvert sitt håndholdte kamera, og med dette filmer de samtalen hvor de forteller om legningen sin til familie og venner. Deretter kommer NRK inn og filmer resten.

- Bakgrunnen for programmet er at vi tror vi har høy toleranse for mennesker med en annen legning, likevel er «jævla homo» det mest brukte skjellsordet på norske skoler, sier Unni Ødegård, prosjektredaktør i NRK.

- De fleste tror det går ganske greit å fortelle at de er homofile i dag, men så viser det seg at det ikke er så enkelt likevel, selv i Norge i 2016, sier hun.

Willy Tore Mørch, psykolog og professor ved Universitetet i Tromsø, mener programmet er viktig.

- Homofili er fremdeles et vanskelig og sårt tema, særlig blant unge. At ungdom kvier seg for å innrømme at de har en annen legning, det skjønner jeg godt. Og hvis NRK kan bidra med at det blir større åpenhet rundt dette, så er det et bidrag i rikting retning, sier Mørch til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et sjumilssteg

Han mener vi har tatt et sjumilssteg fra den tida da homofili var forbudt og svært stigmatiserende, til i dag hvor det er mer åpenhet rundt det.

Likevel mener han det er behov for et slikt program i 2016, og legger til at det for noen kan være svært vanskelig å stå fram.

- Man vet ikke hvordan familie og venner reagerer. Er dette risikosport fra NRKs side?

- Ja, det er risikofylt å presentere enkeltpersoner med navn og utseende når det er kontroversielt eller privat på et vis. Man må ta hensyn til dette, og vurdere om personene som er med i programmet vil tåle påkjenningen av å bli gjenkjent. Dette er en kamp for menneskerettigheter, og de som vil kjempe den kampen, bør få den støtten de kan få. Det er alltid en risiko å presentere mennesker på TV, men i denne sammenhengen er det snakk om menneskerettigheter, sier Mørch.

Han tror de som er med i programmet kommer til å bli tatt i mot med åpne armer blant venner, på jobb og på skole.

Videre mener han at styrken i å presentere seg, og eksponere seg i en slik sak, er at de som gjør det blir rollemodeller for andre.

- Klart at kameraet påvirker

Ingvild Endestad, leder av FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, har sett første episode av programmet og mener det kan være viktig for mange.

- Programmet viser følelser som mange deler, og det kan hjelpe dem å få satt ord på hvordan det er å sitte med denne hemmeligheten, sier Endestad til Dagbladet.

Hun legger til at det at ungdommene har med seg et håndholdt kamera når de skal stå fram som homofile for første gang, vil påvirke samtalen.

- Likevel tenker jeg at det er løst på en fin måte. Ungdommen er gitt mulighet til å få kontroll på situasjonen når de kommer ut, og de slipper å ha et TV-team med seg første gang. Men det er klart at kameraet påvirker hvordan man har det, sier Endestad.

USYNLIG MINORITET: - Homofile og lesbiske er på et vis usynlig, inntil de selv velger å fortelle om det, sier Ingvild Endestad, leder av FRI. Foto: NRK
USYNLIG MINORITET: - Homofile og lesbiske er på et vis usynlig, inntil de selv velger å fortelle om det, sier Ingvild Endestad, leder av FRI. Foto: NRK Vis mer

Selv om det er spesielt å stå fram foran et stort antall TV-seere, tror hun dette kan være bra for ungdommene som har meldt seg på, siden dette er noe de har ønsket selv.

- Er det nødvendig med et slikt program i 2016?

- Selv om vi vet at de fleste homofile, lesbiske og bifile lever gode liv, lever vi i et samfunn hvor heterofile er majoriteten. Det betyr at alle antar at man er heterofil, og at vi homofile er en usynlig minoritet til vi selv velger å fortelle hvem vi er. Det viser for eksempel historien til Jonathan i første episode. Han kjente ingen som var homofile da han vokste opp i Hammerfest, og han hørte ordet «homo» som skjellsord hver dag, sier Endestad.

- Har tett kontakt med ungdommene

Unni Ødegård, prosjektredaktør i NRK, forteller at ungdommene som deltar i programmet er tydelige på at de ønsker å stå fram med navn og bilde, og at de har vært gjennom en grundig prosess med psykolog på forhånd, slik at man vet at de er best mulig rustet for å delta i programmet. De har også fått psykologoppfølging både underveis og etter innspillig.

- Produksjonsselskapet vårt Mastiff har tett kontakt med ungdommene og familiene deres, og vi gjør alt vi kan for at dette skal være en god prosess for dem. De ønsker ikke at dette skal være privat, men tvert imot vil de ha mer åpenhet. For dem er det kjærlighet dette handler om, sier hun.

Nå håper de at programmet vil spre mer kunnskap.

- Det er en menneskerett å kunne elske den man vil, så vi håper vi kan oppnå mer åpnhet i samfunnet. Det har vi behov for, også i et land som Norge hvor vi har kommet så langt på mange områder, sier hun.