Ut av skapet

Mørkemenn er også kvinner. En av dem heter Janne Haaland Matlary, skriver tidsskriftet Fett.

DE UTTALTE

antifeministene hindrer verken debatt eller likestilling. Om Mads Larsen, Nils Rune Langeland og andre sinte pubertale menn har påvirket likestillingskampen, er det i utelukkende positiv retning. De virkelige mørkemennene er av alle kjønn, smartere - og langt farligere. Respekterte og profilerte jobber de sentralt med skjult agenda. Det er personer som Janne Haaland Matlary som virkelig truer det feministiske prosjektet. I den norske offentligheten framstår hun som utenrikspolitisk ekspert og moderat konservativ KrF-politiker. Også jeg gledet meg da hun ble Norges første kvinnelige professor i internasjonal politikk og lar meg imponere over hennes viktige forskningsinnsats kombinert med sterkt samfunnsengasjement og stor familie. Tilsynelatende passer Matlary perfekt beskrivelsen av norske katolikker som «en puslete, men dypt inderlig gjeng med en viss overrepresentasjon av akademikere med strikkejakker og Undset-kompleks».

Men Matlary har en klar politisk agenda. Hun har vært rådgiver både for Dagfinn Høybråten og pave Johannes Paul II. Internasjonalt er hun sentral for framveksten av reaksjonær teologi, antiabortkampen og i det kontinuerlige arbeidet med å utforme Pavens politikk blant annet mot prevensjon og abort. Samtidig er hun en viktig støttespiller for den reaksjonære katolske organisasjonen Opus Dei.

RELIGION

er et aggressivt blandingsvirus på frammarsj over hele verden. Karismatisk-evangelisk kristendom river ned det gamle europeiske skillet mellom religion og politikk. I boka «Gud i norsk politikk» konkluderer Torkel Brekke med at religionen er «i ferd med å gjøre sitt inntog i politikken etter at den ble kastet ut av den politiske sfære for 350 år siden». Som eksempel viser han den forrige Bondevik-regjeringens nære forbindelser til predikant Aril Edvardsen, og forteller hvordan Matlary som statssekretær i forbindelse med et «korstog og predikantseminar» på Cuba formidlet et langt brev fra Edvardsen til Fidel Castro. I boka «Tyngdepunktet. Hvorfor jeg ble katolikk» forteller Janne Haaland Matlary åpent om sin sympati for Opus Dei - av Dagbladet tidligere omtalt som en ytterliggående katolsk sekt. Medlemmene pisker seg selv for å oppnå frelse og anser homofili som en sykdom som kan helbredes. De jobber for å sikre pavens agenda og fremme fromhet hos katolikker. Organisasjonen har fått mye kritikk og anklages for hjernevaskrekruttering, korrupsjon, maktkamp og hemmelige nettverk. Hovedproblemet er likevel den reaksjonære teologien, som støttes av pave Johannes Paul II. Medlemskap i Opus Dei er hemmelig, men medlemmene sikrer Vatikanets agenda gjennom sine yrker som geistlige, medisinere, akademikere, i grasrotbevegelser og som offentlig ansatte. Ifølge medlemsbladet Crònica er målet «å kristeliggjøre institusjoner for kultur, politikk, vitenskap, mennesker, kunst og sosiale relasjoner». Det gjøres ved å infiltrere dem - blant annet som statssekretærer, professorer og samfunnsdebattanter.

MINST ORGASME

for færrest mulig mennesker virker som å være målet for Den katolske kirkens korstog mot fødselskontroll. Korstoget styres av Vatikanets menn i sølibat, men gjennomføres ved hjelp av Janne Haaland Matlary. Politikken utformes i den pavelige familiekommisjonen; the Pontificial council for the family, et av de to pavelige rådene Matlary sitter i. Hun er eneste skandinav og blant meget få kvinner, og har i tillegg representert Vatikanet ved flere FN-konferanser. Rådets leder; kardinal Alfonso Lopez Trujillo, uttaler seg stadig mot både prevensjon og abort i internasjonale medier og sår tvil om prevensjon i det hele tatt fungerer. Avhold fra sex ses som veien å stoppe aids-epidemien på, og Matlary kritiserer selv dem som ikke er villig til å prøve.

Den katolske kirke er ikke alene om å være mot abort. Men man kan ikke tvinge kvinner til å føde barn. Slik umuliggjøres likestilling. Det er dessuten paradoksalt av Den katolske kirke å være mot prevensjon når prevensjon er det beste virkemiddelet vi har for å forebygge abort.

FARLIGERE BLIR KOBLINGEN

når Matlary som menneskerettighetsekspert i norske medier bruker nettopp menneskerettighetene som argument mot abort. Hennes syn på aspekter ved menneskerettighetene er i enkelte tilfeller direkte i strid med den menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg legger til grunn. Menneskerettighetene er nøytrale i forhold til abort, og Matlary hopper dessuten galant over det faktum at retten til prevensjon faktisk er en menneskerettighet og nevnes gjentatte ganger i FNs kvinnekonvensjon. Menneskerettighetene er - selv om vi liker at de er universelle og prehistoriske - alltid et utslag av et gitt idehistorisk hegemoni på et gitt historisk tidspunkt. De formuleres og tolkes på ulike steder og i forskjellige kontekster. Noen ganger står de i strid med hverandre - ofte gjelder dette kvinners rettigheter og religionsfriheten. Men også homofile får unngjelde i Matlarys tolkning av menneskerettighetene. I Aftenposten 25. februar konkluderte Matlary at homofile partnere i familie ikke har noen rettigheter etter menneskerettighetene, men at menneskerettighetene faktisk krever at de skal diskrimineres til fordel for den heterofile kjernefamilien. Som Dag Øistein Endsjø påpeker i samme avis 5. september; professoren radbrekker her menneskerettighetene til å passe sine egne fordommer mot homofile. Ingen menneskerettighetskonvensjon eller -erklæring definerer hva som forstås med en familie. I flere saker har derimot Menneskerettighetsdomstolen slått fast at henvisning til den «tradisjonelle» familien ikke kan brukes til å diskriminere homofile som lever «som om de var ektefeller».

MATLARYS HOLDNINGER

og arbeid er internasjonalt godt kjent. Universitetsansatte i Montreal vier henne spesiell oppmerksomhet blant antifeministiske grupper i FN-systemet. Amerikanske antiabortsider hyller Matlary som en renessansekvinne, og Opus Dei viser den smilende blonde firebarnsmoren stolt fram på sine sider.

Janne Haaland Matlary er i sin fulle rett til å være både kristen og motstander av abort, prevensjon og homofili. Hun blir ikke noen dårligere professor av den grunn. Men når agendaen skjules og standpunktene pakkes inn og legitimeres med akademisk kredibilitet, punkteres den offentlige debatten. Ingenting er mer skadelig for kampen for likestilling. Det er på tide at professoren kommer ut av skapet. Mørkemenn kan være både blonde og blåøyde. Janne Haaland Matlary er mørkemennenes førstedame.

En lengre versjon av artikkelen står i Fett 01/04.

<B>I SKAPET:</B> Det er på tide at professoren kommer ut av skapet. Janne Haaland Matlary er mørkemennenes førstedame, skriver Martine Aurdal.