Ut av skapet

Monsteret i klesskapet er ikke så skummelt.

Les alle filmanmeldelsene

FILM: Av og til er det kanskje like lurt å ikke kikke etter skumlinger i klesskapet, for det kan jo hende at det er noe(n) der. I «Boogeyman» tyter ondskapen ut av skapet og feier med seg dem som måtte stå for nært.

Tim var åtte da monsteret i skapet bokstavelig talt sugde inn faren hans, en opplevelse som naturligvis ble traumatisk for både ham og moren. Når hun dør 15 år etter, bestemmer Tim (Barry Watson) seg for å tilbringe en siste natt i det nå forfalne huset for å ta et oppgjør med sin egen frykt. Det er bare i skrekkfilmer folk gjør sånt, og da har de bare seg selv å takke for det som måtte komme.

«Boogeyman» er en billigproduksjon fra ende til annen, heller ikke uvanlig med grøssere, men regissør Stephen T. Kay (som laget nyversjonen av «Get Carter» for noen år siden) gjør så godt han kan i filmens første halvdel. Han bygger ganske effektivt opp den ubehagelige forventningen hos oss, med alle de logiske bristene som må til for å få en jevn grøsser til å fungere.

Avslutningen er derimot uhyggelig slapp og minimalt skrekkfylt. Uten å røpe noen intime detaljer, må det sies at monsteret er av B-typen hvor man omtrent ser glidelåsen, og effekten dermed blir like skummel som et middels Halloween-kostyme. Så selv med to-tre gode grøss underveis er ikke «Boogeyman» en spesielt nervepirrende opplevelse. Og det var vel i grunnen vitsen?

SKREKK OG GRU: Et håndfast monster går løs på Tim (Barry Watson).