Ut av skyggen

Groovy gjennomgang av 40 års musikkhistorie.

KONSERT: NOTODDEN (Dagbladet): Han står bak mange låter du har hørt de siste 40 åra, men du visste kanskje ikke at de hadde noe med ham å gjøre? Høyst ufortjent er Steve Winwood kommet i skyggen av noen av sine bandkolleger. Men ikke engang Eric Clapton var savnet i Sliperihallen – sjøl om Blind Faith-låtene satt løst (Winwood kom nesten rett fra samspill med Clapton på hans Crossroads-festival).

Orgelbass

Multiinstrumentalist Winwood leker like elegant og uanstrengt med gitar- og mandolinstrengene som orgeltangentene og orgelbassen. Det er imponerende å se hvordan han lar venstrefoten danse over hammondorgelets bass på gulvplanet. Orgelet ligger i front hele veien, men gitaristen Winwood blomstrer også til de grader i et av konsertens mange høydepunkter, «Dear Mr. Fantasy» fra Traffic-repertoaret – i trioformat.

På laget har han ellers en gitarist, trommeslager, perkusjonist og saksofonist (som betjener orgelet når Winwood spiller gitar). De danner en fin basis for Winwoods noe spesielle miks av litt soul, blues og jazz og mye pop og rock. Og helt på toppen, i en uvanlig velbalansert konsertlyd, ligger mannens fantastiske stemme.

«Gimme Some Lovin’»

Winwood & Co. åpner og avslutter den to timer lange seansen med henholdsvis «I’m A Man» og «Gimme Some Lovin’» fra tida i The Spencer Davis Group og fletter inn litt mer Traffic (energiske «Light Up»), Blind Faith («Can’t Find My Way Back Home») og soloperler som «Higher Love» og «Back In The High Life Again» (fra samme album i 1986) – toppet med den 42 år gamle Spencer Davis-hiten «Keep On Running». Robert Johnsons «Crossroads» blir også særdeles godt mottatt (man er da på bluesfestival).

Autoritet

Winwood utstråler autoritet, men på en trivelig og utadvendt måte. Låtene serveres med overskudd og høy sjarmfaktor – som om det skulle være første gang. Derfor er han en vinner under årets festival

Foto: BJØRN-OWE HOLMBERG
Foto: BJØRN-OWE HOLMBERG Vis mer