UTFORDRING: Presidenten i Generalitat, Catalonias regjering, Artur Mas, kunngjør den historiske folkeavstemningen om uavhengighet fra Spania. Men han vil støte på sterk motstand og mest trolig få en dom mot seg i  Grunnlovsdomstolen. Og EU vil ikke godta en løsrevet landsdel som medlem. Foto: AFP / NTB Scanpix
UTFORDRING: Presidenten i Generalitat, Catalonias regjering, Artur Mas, kunngjør den historiske folkeavstemningen om uavhengighet fra Spania. Men han vil støte på sterk motstand og mest trolig få en dom mot seg i Grunnlovsdomstolen. Og EU vil ikke godta en løsrevet landsdel som medlem. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Ut av Spania?

Spania kan miste sin rikeste landsdel, men EU har fått nok av nye land.

Kommentar

Den katalanske regjeringssjefen, Artur Mas, hadde et godt forberedt politisk vågestykke å framføre da han torsdag 12. desember sto fram og kunngjorde folkeavstemning om uavhengighet for Catalonia 9. november 2014. Bak ham sto lederne for tre andre nasjonalistiske partier i landsdelen, som hadde inngått et forlik med ham i streng hemmelighet. Mas hadde ønsket bare ett klart spørsmål til velgerne, om uavhengighet eller ikke, men uenighet partiene imellom hadde tvunget fram to.
«Vil De at Catalonia skal bli en egen stat? Ja eller nei? Hvis De svarer ja: Vil De at denne staten skal være uavhengig? Ja eller nei?»

De to spørsmålene vekker ikke bare uro i Spania, men i hele EU. Og i Baskerland, Flandern og Skottland ser man i frydefull spenning på katalanernes vågemot. Generalitat, landsdelens regjering, i Barcelona, får nok en del besøk fra utlandet framover.

Overraskelsen fra Mas var av det lenge ventede slaget, helt fra da hundretusener av katalanere gikk ut i gatene og krevde uavhengighet på den katalanske nasjonaldagen Diada 11. september i 2012. Catalonia, som er den rikeste av Spanias sjølstyrte landsdeler, har krevd å betale mindre til den spanske felleskassa. Men Spania er i økonomisk krise. Det er ikke den føderale staten som har påtatt seg for mye gjeld, men bankene og landsdelene, også Catalonia. Mange i Madrid håpet i det lengste at Mas brukte retorikken om uavhengighet for å oppnå økonomiske innrømmelser fra Madrid. Nå har Mas kastet loddet, og det får bære eller briste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsministeren i Spania, Mariano Rajoy, brukte ikke mange minutter på å svare på utfordringa fra Mas. Og han hadde, visste han, støtte fra opposisjonslederen, Alfredo Pérez Rubalcaba, lederen for Sosialistpartiet (PSOE). Statsministeren, og mange andre, har tenkt på svaret lenge.
- Denne folkeavstemninga er grunnlovsstridig og derfor kommer den ikke til å finne sted, sa statsminister Mariano Rajoy straks.

En del «hauker» i partiet til Rajoy, Folkepartiet (PP), vil bruke paragraf 115 i Grunnloven og sette Katalonias sjølstyre til side. Men Rajoy prøver å roe dem ned. Både han og Rubalcaba vil heller sende spørsmålet til Grunnlovsdomstolen som ganske sikkert vil forby katalanernes folkeavstemning.

Her er de kryssende konfliktlinjene i spansk politikk åpenbare. I de to rike landsdelene Catalonia og Baskerland er spørsmålet om retten til å bestemme over sin egen skjebne - og forakten for Madrid - grunnleggende. Det konservative PP, som nå regjerer i Madrid, har et historisk stridsforhold til de konservative katalanske nasjonalistene i CiU, partiet til Mas, akkurat som til det konservative baskiske nasjonalistpartiet, PNV. Mas kommer fra en rik industrifamilie i Barcelona og leder et borgerlig, liberalt parti. Men i Barcelona er det politiske fellesskapet til uavhengighetspartier på venstresida og de grønne mye sterkere enn til de konservative i Madrid.

Så, nå vil ikke Rajoy snakke med Mas, «fordi de ikke har noe å snakke om», sier statsministeren. Tilfeldigvis sto Rajoy ved sida av Herman van Rompuy, EU-presidenten, da han avviste katalanerne. Og Van Rompuy var særdeles klar:
- Hvis en del av et land i EU løsriver seg, vil denne delen fra sin uavhengighetsdag opphøre å være en del av EU; traktatene vil ikke lenger gjelde der. De ville måtte søke om medlemskap og dette er noe som alle, jeg gjentar alle, medlemsstatene må avgjøre. Jeg håper Spania fortsetter som et samlet land. I hele mitt politiske liv har jeg vært mot deling av land, sa EU-sjefen.

Det er en klar advarsel til ikke bare Catalonia, men også til Baskerland, Skottland og Flandern. Van Rompuy har vært statsminister i Belgia og han er fra Flandern, hvor det største partiet vil dele landet. Mas har vært på fisketur i utlandet, men ikke fått napp noen steder. Ut av EU? Det er ikke til å tenke på i Barcelona.
For å unngå å bli skutt ned i Grunnlovsdomstolen straks, har de katalanske folkevalgte ennå ikke fattet noe vedtak om folkeavstemning. Det vil først komme i slutten av september 2014. Før dette foreligger er det juridisk sett ingenting å klage inn, og ingenting å ta stilling til, for Grunnlovsdomstolen.

Mas har kjøpt seg tid til å forsøke å overtale motstanderne i Madrid, men han har ingen å forhandle med.
Spania er på vei inn i konstitusjonell krise. Kan noen tenke seg Spania uten Barcelona? Ja, det er mulig. Men kan noen tenke seg Catalonia utenfor EU, og som ikke slipper inn fordi Spania legger ned veto? Tja, da er man i hvert fall dristig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook